Ikke siden 2003 har norske priser steget like mye i januar som nå, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå onsdag.
Oppgangen kommer hovedsakelig som følge av kraftig hopp i strømprisene, og vil sannsynligvis være en én månedseffekt, ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.
Han mener likevel utviklingen i det store bildet er krystallklar:
- Prisveksten er blitt høy. Vi er på tre prosent, og det er høyere enn inntekstveksten, sier Andreassen.
- Vi lever i en helt annen verden nå, legger han til.
Stort skifte
De foregående 15 årene har norske timelønninger steget mer enn 2,5 prosent raskere enn prisene i landet. I tillegg har arbeidsinnvandring bidratt til god fart i den samlede inntekstveksten, ifølge sjeføkonomen.
- Vi har hatt en formidabel reallønnsvekst i langt tid. Nå er det ingenting igjen, nå er reallønnsveksten null eller negativ. Dette er et veldig stort skifte, mener Andreassen.
Han tror vi nå merker effekten av en dobbeltsmell, fordi mange arbeidsinnvandrere er i ferd med å dra hjem.
På toppen av dette faller sysselsettingsandelen som følge av svakere, norsk økonomi.
- Veksten i befolkningen er mye lavere. Vi hadde en veldig sterk vekst i inntektene drevet av reallønnsvekst og at det var mange flere som jobbet. Nå er begge de to borte, utdyper Swedbank-sjefen.
Svak utvikling
Også sjeføkonom Steinar Brun i SEB har merket seg den høye inflasjonen.
- Den underliggende trenden for konsumprisene i Norge holder seg mye høyere enn andre steder, bemerker han i en oppdatering onsdag.
Brun tror ikke tallene vil påvirke Norges Banks rentebeslutning i mars.
- Samlet sett viser våre kalkulasjoner at tolvmånedersutviklingen for innlandsvarer og tjenester vil nå et nivå på 2,4 prosent, det svakeste siden våren 2015. En slik svak (og svakere) utvikling er det man kan vente seg, gitt det som skjer i økonomien generelt, mener han.
Mer sannsynlig rentekutt
Analysesjef Gaute Langeland i Nordea Markets mener dagens inflasjonstall har økt en allerede stor sannsynlighet for at Norges Bank vil kutte renten med 0,25 prosentpoeng i mars.
På forhånd hadde han ventet en årsvekst og kjerneinflasjon på 2,9 prosent, mens den kom inn på markedets og Norges Banks forventning på 3,0 prosent.
- Allerede i desember sa Norges Bank at det var sannsynlighetsovervekt for kutt i mars. Det viktige som har skjedd siden da, er spesielt at oljeprisen er mye ned, og uro i finansmarkedene der kredittspreader er mye ut. Så det som var en sannsynlighetsovervekt det har nok blitt enda mer sannsynlig, mener analysesjefen.
Nordea har en prognose på to kutt i 2016. Slik Langeland ser det, ligger nå risikoen på nedsiden der.
- Med såpass lite ammunisjon igjen, er det klart at å gjøre noe mer enn 0,25 prosentpoeng er veldig usannsynlig, sier han.
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank Markets tror ikke tallene vil ha særlig effekt på Norges Banks beslutning på rentemøtet i mars, der han venter et kutt på 25 prosentpoeng.
- Oppgangen i den underliggende inflasjonen i Norge det siste året skyldes i sin helhet høyere importpriser som følge av kronesvekkelsen.
- I utgangspunktet er det all grunn til å regne med at denne effekten vil avta, og etter hvert snu, når kronekursbevegelsen stopper og/eller reverseres, skriver han i en oppdatering onsdag.
Les også: Arve Juritzen tapte rettssak - må betale 6,5 millioner
Telenor: Brekke legger press på Berit Svendsen
Kraftig økning i elektrisitetsprisene
Se DNtv:
Knallhardt oppgjør i kompaktklassen:
Knallhardt oppgjør i kompaktklassen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.