I spillet Watch Dogs spiller man en hacker som har trengt inn i det sentrale nettverkverket som styrer all infrastruktur i Chicago. Et stort, privat selskap har skapt og driver nettverket ctOS som samler alle typer infrastruktur på ett sted.
I Watch Dogs-versjonen av Chicago er det aller meste tilkoblet nettverket for overvåknings- og fjernstyringsformål. Takket være et uoppdaget sikkerhetshull er det mulig for helten i spillet å usett manipulere infrastrukturen så lenge han er i nærheten av det han vil manipulere.
I spillet kan man manipulere lyskryss, heve og senke vegsperringer, åpne dører, se gjennom overvåkningskamera, justere trykket i gass- og dampledninger så de eksploderer og overbelaste trafoer og andre elektriske knutepunkter.
– Et nettverk lik det som brukes i spillet ville vært i strid med norske lover og regler. Våre styringssystemer er helt lukkede og ikke tilkoblet resten av infrastrukturen, sier Morten Schau, informasjonssjef i Hafslund.
Han sier det ikke er noen tilgang til disse systemene som gjør det mulig å manipulere dem med en app på en smarttelefon.
– Å bruke trådløse nettverk i for eksempel trafoer ville vært svært uklokt, sier Schau.
Han understreker også at flere av tingene i spillet ikke er fysisk mulig i virkeligheten.
– Jeg har aldri hørt om en strømmåler som kan kortslutte og eksplodere. En transformator kan teoretisk sett kortslutte på en eksplosjonsartet måte, og et sikringsskap kan antennes ved direkte lynnedslag, men dette er ikke egenskaper man kan manipulere, og i hvert fall ikke med en app, sier Schau.
Neppe trafikkaos
Bymiljøetaten i Oslo Kommune kan også berolige befolkningen.
– Det er ikke så mange måter å manipulere trafikken på. Bussene har sendere som gir dem prioritet i enkelte lyskryss og sentralen kan iverksette gul blink i et kryss, men ikke med ett tastetrykk. Man må gjennom mennesker for å få det til, sier ansvarlig for trafikk og teknologi, Anette Bjerke i Oslo Kommune.
Hun sier at de fleste enhetene i infrastrukturen i Oslo bare er programmert til å utføre et fåtall handlinger.
Manipulering av vegsperringer og broer er heller ikke så lett. De fleste systemene har svært lite funksjonalitet og ligger svært fragmentert plassert, både i privat og offentlig sektor.
– De ulike systemene ligger hos ulike etater og de er ikke sammenkoblet i ett kontrollsenter, sier Bjerke.
Mange vegsperringer og overvåkningskamera er private, bortsett fra de som politiet og departementene kontrollerer. Disse har også egne, lukkede systemer.
En hacker som vil klusse med infrastrukturen må dermed gjøre jobben med å sammenføye en mengde lukkede systemer uten å bli oppdaget. Og selv om tilgangen hadde vært der, er det svært få muligheter programmert inn i systemene en hacker kunne nyttegjort seg av.
Les også: Watch Dogs: Borgervern med hull i sjelen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.