Pasienten: ”Hei, doktor. Som du ser er operasjonssåret nesten grodd og hevelsen på vei ned.”
Legen: ”Legg kneet ditt litt nærmere videokameraet. Se der ja, dette går bra. Du trenger ikke komme innom kontoret.”
Dette scenarioet er dessverre bare en drøm for helsepersonell og pasienter over store deler av landet. For selv om telemedisin kan lønne seg for samfunnet og spare pasienter for reise, er det en gruppe som ikke tjener på å jobbe smartere.
- Fastlegene har ikke noen incentiver for å bruke telemedisinske løsninger, sier Kjell Borthne, tidligere barnehjertelege og nå medisinsk direktør i helse-IKT-selskapet Imatis.
Får ikke betalt
Pengene kommer nemlig ved å ha pasienten fysisk til stede på kontoret. Videokonsultasjon får fastlegen rett og slett ikke betalt for, og da er det ikke rart interessen er laber.
Fristen for å delta i konkurransen er nå gått ut og juryen begynner sitt arbeid. Vinnerne blir pressentert i august.
Forslagene vil bli vurdert av en jury bestående av Endre Rangnes (EDB), Hans Christian Holte (DIFI), Ingvild Myhre (diverse tele), Morten Thorkildsen (IBM) og Per Morten Hoff (IKT-Norge, juryformann).
Dagensit.no fortsetter å skrive om et smartere Norge. Her finner du mer informasjon:
- Et smartere Norge".
- Regler og skjema for sende oss ditt forslag
- Les alle sakene
- Diskuter muligheter og problemer i vårt forum
- Følg utviklingen på twitter #smarterenorge
-Telemedisin gir dårlig refusjon via takstsystemene. Sett fra en travel primærleges ståsted kan det virke som om det er bedre tidsbruk å sende en lapp i posten og be sykehusene se på pasienten. I tillegg må legekontoret selv betale det tekniske utstyret som skal brukes i telemedisin, sier Kjell Borthne.
Her i nord kan folk bruke opp til to dager for å komme seg til en spesialist og få et kvarters konsultasjon. Elisabeth Jakobsen, NST
Lettere møte med helsevesenet
Ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST) i Tromsø deler de Imatis-direktørens oppfatning.
- Brukes videokonferanse i akuttmedisin kan en lokal lege sende levende bilder av skadene til spesialisten. Økt bruk av telemedisin ville lettet pasienttilværelsen. Her i nord kan folk bruke opp til to dager for å komme seg til en spesialist og få et kvarters konsultasjon. Også andre steder i landet er det lange avstander mellom spesialistene. Det blir mye unødig belastning for pasientene. Hadde legene hatt noen drivkraft for å ta telemedisin i bruk, ville det gitt pasientene et lettere møte med helsevesenet, sier kommunikasjonsleder Elisabeth Jakobsen.
NST er et forsknings- og kompetansesenter som skal produsere og formidle kunnskap om telemedisinske tjenester.
Flere syke – færre helsearbeidere
Hvis Statistisk sentralbyrås beregninger slår til, vil vi mangle 38.0000 helsearbeidere i 2030. Telemedisin kan trolig hjelpe.
- 70 prosent av helsekostnadene i helsevesenet er lønnskostnader. Telemedisinske løsninger gjør at folk i større grad kan behandles i sitt hjem – det vil redusere antall senger og dermed ansatte. Færre innleggelser og færre liggedøgn er den økonomiske driveren bak telemedisin, sier Borthne.
Ministeren lover ingen penger
Tirsdag kom helseminister Bjarne Håkon Hanssen på besøk til NST i forbindelse med samhandlingsreformen som ble presentert for omverden sist fredag:
It-bransjens store sjanse
Men selv i den nye planen har ikke Hansen funnet plass til ny finansiering av telemedisin.
- Jeg spurte helseministeren om finansieringsmodellen for telemedisin da han besøkte Tromsø, men han svarte at det må jobbes mer spesifikt med det, forteller Jakobsen.
Det er kanskje ikke så rart at ikt-fokuset mangler; da helseministeren satte ned et ekspertutvalg for å bedre samhandlingen i helsevesenet var det nemlig ingen med it-kompetanse i gruppen: <b>- Hanssen har glemt it-folkene</b>
Mer lønnsomt for samfunnet
Kjell Borthne har sittet på flere kanter av bordet; han startet som primærlege, ble senere barnelege og meldte etter hvert overgang til it-bransjen.
- For sykehusene er dette bedre tilrettelagt, og finansieringsmetoden gjør at legene står mye friere til hva de bruker tid på, sier han.
Det hjelper lite når fastlegen ikke får betalt for å samarbeide.
Det er mer lønnsomt for samfunnet å bruke video, men det er ikke slik det fungerer i det virkelig liv. Kjell Borthne, Imatis
- Det er mer lønnsomt for samfunnet å bruke video, men det er ikke slik det fungerer i det virkelig liv. Da er det bedre å sende pasienten av gårde, eller sende bilder i posten eller på e-post. Det er noe av forkl#229en på at man ikke får til slike ordninger over hele landet, sier Borthne.
Hos Nasjonalt senter for telemedisin er de heller ikke i tvil om at samfunnet vil dra stor nytte av teknologien.
- Den kanskje aller største gevinsten er jo at den aller beste kompetansen fra hele landet og hele verden kan komme til hver eneste avkrok av landet på et øyeblikk. Men akkurat verdien av det er ofte vanskelig å måle i kroner og øre, sier Elisabeth Jakobsen.
Har du en plan som kan fjerne sand i det norske samfunnsmaskineriet? Det er kun to dager igjen av konkurransen " Et smartere Norge&quot;. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.