Berlin: - Nå må de komme seg ut av denne konsensussausen, roper Gregor Gysi til sine egne på Alexanderplatz.
Det er valgkampavslutning for Die Linke – Tysklands venstrevridde parti. Foran scenen står en fargerik flokk av tilhengere. På scenen er Gregor Gysi skuffet og lei over at sosialdemokratene SPD – det tyske arbeiderpartiet – fortsatt utelukker ethvert samarbeid med ham etter valget, og heller vil samarbeide med forbundskansler Angela Merkel.
- VI er klare til å snakke med sosialdemokratene. Sosialdemokratene vil helle snakke med de konservative. Vil du ha en opposisjon på venstresiden må du stemme på oss, sier Gysi.
Sterke bindinger
Die Linke har vært gjennom fire navneendringer på sin vei fra det østtyske kommunistpartiet til dagens parti. Det har fortsatt sterke bindinger til kommunistpartiet. Det treffer særlig velgere i det østlige Tyskland, og er bortimot uspiselig for resten av de politiske partiene på nasjonalt nivå.
De siste meningsmålingene åpner for at Sosialdemokratene, De grønne og venstrevridde Die Linke samlet kan få et flertall i parlamentet mandag.
Ifølge tv-kanalen ARD ligger venstresiden ett fattig prosentpoeng bak høyresiden. Et flertall for venstresiden kunne i teorien åpnet for en ny tysk regjering. Selv om Die Linke samarbeider med SPD i lokale og regionale fora, vil ingen samarbeide med Die Linke og frontfigur Gregor Gysi i rikspolitikken.
- Venstrepartiet er ikke en mulig koalisjonspartner for SPD, fordi dette partiet har helt umulige posisjoner på en rekke politiske felt, sa SPDs forbundskanslerkandidat, Peer Steinbrück denne uken i Berlin.
Og han la til.
- Ikke nå, og heller ikke i den neste fireårsperioden.
Slik kan Tyskland i morgen ende opp med et venstrevridd valgresultat og en konservativ forbundskansler.
Trenger koalisjonspartner
Angela Merkels kristenkonservative union får inntil 40 prosent oppslutning på de siste meningsmålingene, men koalisjonspartner FdP – de tyske fridemokratene – måles ned mot sperregrensen på fem prosent.
Derfor trenger Merkel en koalisjonspartner for å sikre et flertall. Dette var også tilfelle i 2005 da hun endte i en storkoalisjon med sosialdemokratene.
Det ble fire tunge år for sosialdemokratene, hele tiden i skyggen av Merkel. SPD tapte også det påfølgende valget i 2009.
For SPD er valget av en mulig koalisjonspartner derfor et valg mellom to onder, der Merkel ifølge de fleste analytikere – ansees som det minste av ondene.
Men mye kan skje de neste dagene og månedene:
Professor Werner Weidenfeldved Ludwig-Maximilian universitetet i München tror SPD, gitt et flertall for venstresiden, kan ombestemme seg om et par år.
- SPD har kjørt en valgkamp mot Die linke, og de kan ikke slå seg sammen med dem nå. Men om et par år kan de kanskje komme til at velgerne har glemt det som ble sagt i valgkampen, sier Weidenfeldved til The Economist.
- Alternativ 1: Merkels regjerende koalisjon sikrer seg gjenvalg
Hele 70 prosent av tyskerne mener Angela Merkel har håndtert eurokrisen på en god måte, og hun vil fortsatt lede Tysklands største parti på mandags morgen. Men hun er avhengig av at koalisjonspartner FDP klatrer godt over sperregrensen på 5 prosent på valgdagen. Akkurat nå virker det lite sannsynlig.
- Alternativ 2: Storkoalisjon
Siden sosialdemokratene nekter å samarbeide med venstrepartiet Die Linke kan Tyskland ende opp med en merkelig parlamentarisk situasjon: Flertall for venstresiden, uten et styringsdyktig alternativ. Det åpner for en storkoalisjon mellom Merkels kristendemokrater og Peter Steinbrucks sosialdemokrater. Angela Merkel vil fortsette som forbundskansler siden hun leder det største partiet.
- Alternativ 3: Sentrum-venstre-venstre-koalisjon
Dersom De grønne, Sosialdemokratene og Die Linke får samlet flertall kan disse tre partiene i teorien danne regjering. Sosialdemokratene har lovet at partiet ikke vil samarbeide med venstrepartiet Die Linke. Stilt overfor en koalisjon med Angela Merkel kan partiet ombestemme seg, men få analytikere tror det vil skje. Det vil være et klart løftebrudd overfor egne velgere.
- Alternativ 4: En koalisjon mellom Sosialdemokratene og miljøpartiet De grønne.
Dette var et sannsynlig regjeringsalternativ i 2011, da De grønne hadde over 20 prosents oppslutning. I dag er partiet langt mindre populært, og de to partiene mangler rundt 12 prosent på meningsmålingene for å sikre seg et styringsdyktig flertall.
Tabellen viser valgoppslutning i prosent i 2009 og oppslutning i prosent fra meningsmålingen 17. september i år (Kilde: Infratest)
LES MER:
TINA på tysk (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.