Kredinor, som er Norges nest største inkassoselskap, passerte for første gang en million rene inkassosaker i 2015.
Dette er et rekordhøyt antall, ifølge selskapet.
Forskjellene mellom ulike fylker, alder og kjønn i Norge er store, viser ferske tall fra Kredinor.
Fylkesvis er det størst økning i antall inkassosaker i Rogaland, Vest-Agder og Østfold fra 2015 til 2016. Telemark og Aust-Agder øker mest i inkassogjeld, viser tallene.
I Rogaland og Vest-Agder har arbeidsledigheten økt betydelig den siste tiden. I Østfold har imidlertid ledigheten falt.
Professor Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder viser til at antall inkassosaker har økt jevnlig også i år med oppgangstider. Hun mener det ikke er en direkte sammenheng mellom ledighet og inkasso.
- Selv om inntektsnedgang på grunn av arbeidsledighet opplagt øker sannsynligheten for betalingsproblemer og inkasso, må det være mange andre grunner til at antall inkassosaker stadig vokser, sier hun.
Flest menn
Fagsjef Dag Jørgen Hveem for personlig økonomi ved Handelshøyskolen BI viser til at inkassoproblemer ikke bare dreier seg om manglende betalingsevne, men om manglende oversikt og kontroll.
- Det er paradoksalt at inkassogjelden og gjeldsordningssakene øker i en periode med relativt sterk reallønnsvekst, sier han.
Det er i alle aldersgrupper menn som har flest antall inkassosaker. Kjønnsforskjellene er mindre hos de yngste, der 59 prosent er menn og 41 prosent er kvinner. Hos de eldste er 68 prosent menn og 32 prosent kvinner.
Hva gjelder inkassogjeld, er det også menn som dominerer. I alle aldersgruppene står menn for mer enn 70 prosent av inkassogjelden.
- At menn ligger høyere enn kvinner er ikke noe nytt, uten at dette kan forklares med annet enn dårligere privatøkonomisk selvkontroll, mener Hveem.
Han viser imidlertid til at det naturligvis er store individuelle forskjeller.
Øker blant unge
Når det gjelder aldersgrupper er økningen i antall inkassosaker og inkassogjeld størst blant de mellom 18 og 25 år. Antall inkassosaker fra 2015 til 2016 har i denne aldersgruppen økt med 40 prosent.
På samme tid har inkassogjelden blant disse økt med 80 prosent. Riktignok kommer de unge fra et lavt gjeldsnivå.
Blant de mellom 34 til 49 år, som lenge har vært den store skyldnergruppen, kan Kredinor nå se en utflating i antall saker og gjeld. Blant de over 50 og eldre er det en nedgang i inkassogjeld og antall saker.
Hveem ved BI peker på at vi må til adferdsøkonomien for å forstå hvorfor mange gjør feil og fortsetter å gjøre samme feil mange ganger.
- Mange, særlig unge, handler raskt, intuitivt og følelsesdrevet, mot bedre vitende.
Professor Nyhus ved Universitetet i Agder viser til at unge utsettes for et sterkt kjøpepress, og at de får mange tilbud om forbrukslån eller kjøp på avbetaling.
- Samtidig opplever mange en velferdsnedgang fordi de har flyttet hjemmefra og må klare seg uten de godene de var vant med i foreldrehjemmet. I en slik situasjon kan det være lett å kjøpe ting en egentlig ikke har råd til og å undervurdere prisen på kreditt, sier hun.
Følelser overskygger rasjonelle tanker
- Adferdsøkonomiske studier viser at følelser ofte overskygger rasjonelle tanker. Rasjonelle intensjoner man i utgangspunktet har, blir overskygget av følelser som oppstår i den konkrete situasjon, sier Hveem.
Ifølge ham bruker markedsførerne dette til det ytterste, og de lykkes.
- Folk er villige til å lånefinansiere kjøp av den nyeste, dyreste iPhonen i dag, i stedet for det fornuftige: Spare og så kjøpe, understreker Hveem.
Han peker på at mange i tillegg har for dårlige kunnskaper om personlig økonomi.
- Mange opplever at det månedlige tilbakebetalingsbeløpet er beskjedent, og ser ikke at det er smelldyrt og at summen av mange og isolert sett små nokså ubetydelige beslutninger fører helt galt av sted.
Kombinasjonen av dårlige kunnskaper, dårlige holdninger og kommersiell utnyttelse av dette, fører mange ut i en «økonomisk hengemyr» ifølge Hveem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
