Hva skal vi med sparebankene?

Det regjeringsoppnevnte Sparebankutvalget overleverer sin innstilling til finansministeren tirsdag. De fleste norske banker er sparebanker, med samlet bokført egenkapital på mer enn 200 mrd. kroner. Gjennom det siste året har Sparebankutvalget arbeidet med hvordan sparebanktradisjonene i Norge best kan videreføres innenfor rammene av internasjonal regulering som skal ivareta finansiell stabilitet.

Etableringen av Christiania Sparebank i 1822 ble starten på landsomfattende initiativer som resulterte i lokale sparebanker i nesten enhver kommune. Noen ganger fikk sparebanken sin startkapital, kalt grunnfondet, fra private velgjørere, men ofte kom startkapitalen fra en kommune.

Utover på 1800-tallet tok mange kommuner sjansen på å avvikle sitt beredskapslager for korn og isteden la verdiene inngå som egenkapital i den lokale sparebanken. Tanken var at verdiene dermed ville tjene innbyggerne i lokalsamfunnet bedre enn gjennom «død» kapital i kornlagrene.

En viktig nyvinning siden slutten av 1980-tallet har vært at sparebanker kunne utstede egenkapitalbevis som ga eierne rett til utbytte, ikke ulikt utbytte på aksjer, samt en viss representasjonsrett i bankens styrende organer. Muligheten for å utstede egenkapitalbevis har gitt sparebankene tilgang på kapital. Nesten to tredjedeler av sparebankene har benyttet seg av adgangen til å utstede egenkapitalbevis, og mange av disse omsettes over børs.

Innføringen av egenkapitalbevis har samtidig medført en komplisert egenkapitalstruktur med enkelte innebygde motsetninger mellom samfunnsinteressene bak grunnfondet og eiere av egenkapitalbevis som forventer avkastning. Egenkapitalbevisene er dessuten mindre eksponert ved tap i banken enn grunnfondet.

Den europeiske banktilsynsmyndighet, EBA, har uttrykt tvil om regelverket for egenkapitalbevis dermed oppfyller kvalitetskravene som stilles til sparebankenes egenkapital.

Sparebankutvalget foreslår endringer i reglene om egenkapitalen i sparebanker med egenkapitalbevis. Forslaget fjerner tvilen om egenkapitalen oppfyller EUs krav til ren kjernekapital, og reduserer potensialet for interessemotsetninger.

Forslaget vil likevel ikke endre forholdet mellom grunnfondskapital og annen egenkapital på noen grunnleggende måte, og samfunnsinteressene utgjør stadig flertallet i bankens øverste organ. Utvalgets forslag innebærer samtidig at bankene fortsatt kan velge mellom dagens tre «sparebankmodeller», det vil si sparebank uten ekstern kapital, sparebank med egenkapitalbevis eller aksjesparebank.

På 1950-tallet var det om lag 600 norske sparebanker med virksomhet avgrenset til lokalsamfunnet som stiftet banken. I dag er det tilbake snaut 80 sparebanker. Det finnes fortsatt enkelte sparebanker med sterk lokal forankring, men etter sammenslåinger og digitalisering av banktjenester har mange fått et vesentlig større nedslagsfelt. Med dette bakteppet har både sparebankene og deres egenkapital mistet noe av den opprinnelige tilknytningen til et bestemt lokalsamfunn.

Utviklingen kan saktens påkalle nostalgiske refleksjoner. Sparebankutvalget er likevel klare på at sparebankene selv må kunne vurdere ønsket nedslagsfelt og lokal tilstedeværelse.

Et sentralt spørsmål har vært hva overskuddet på sparebankenes grunnfondskapital, arvesølvet fra private velgjørere og kommunale kornlagre, skal kunne brukes til. Kravet var lenge at overskuddet enten skulle bli værende i banken eller bli utbetalt til allmennyttige formål i området der sparebanken ble stiftet. Lovendringer har ført til at enkelte sparebanker de senere år i økende grad utbetaler overskuddet som kundeutbytte.

Dette kan være god markedsføring for sparebanken, men svekker bankens evne til å gi allmennyttige gaver der banken ble stiftet.

Sparebankutvalget foreslår at overskuddet på grunnfondskapitalen igjen bare skal kunne utbetales som gaver til allmennyttige formål.

Sparebankenes grunnfondskapital er ikke det eneste felles arvesølvet i sparebanknæringen. Siden slutten av 1980-tallet har sparebanker omdannet grunnfondskapital og overført verdiene til sparebankstiftelser. De mer enn 40 sparebankstiftelsene som eksisterer i dag, forvalter om lag 70 mrd. kroner. I 2023 delte de ut gaver til allmennyttige formål for 2,5 mrd. kroner.

Sparebankutvalget foreslår å styrke reguleringen av stiftelsene slik at de også i fremtiden skal være en sentral forvalter av arvesølvet som ivaretas av sparebanksektoren.

*