Staten kjøper datatjenester fra USA. Slik kan denne sårbarheten minskes
Norske etater oppmuntres til å bruke de amerikanske tek-gigantenes skytjenester, fremfor egne datasentre og skytjenester. Her er et forslag som vil øke selvstendigheten, og dermed beredskapen vår.
Se for deg en krisesituasjon der en norsk etat må sende et SMS-varsel til et utvalg av innbyggerne.
Persondataene som trengs for å nå ut til borgerne ligger kanskje i en sky hos Microsoft, Amazon eller Google. Hva skjer dersom amerikanerne reserverer disse skytjenestene til egne oppdrag?
Eller hvis de transatlantiske fiberkablene saboteres?
Scenarioet viser at vi trenger en alternativ løsning – og det raskt.
Vi kaller vår løsning «offentlig skysamdrift» (OSS). Løsningen er basert på et forskningssamarbeid mellom Sintef og ulike etater. I offentlig skysamdrift vil eksisterende, offentlige datasentre i Norge kobles sammen med fiberkabler i en distribuert, nasjonal sky.
Samdriften utnytter ledig kapasitet og kompetanse på tvers av datasentrene.
Når datasentrene driftes i fellesskap, kan vi få ytterligere synergier ved å samordne de digitale plattformene som bruker disse datasentrene. Hvis digitale plattformer ligner mer på hverandre, blir de rimeligere å etablere og vedlikeholde. Kompetansen blir også mer robust når flere personer med lignende kompetanse samarbeider.
De amerikanske gigantene Microsoft, Amazon og Google er i dag de største kommersielle skyleverandørene i det norske markedet. Løsningene deres er enkle å bruke. Men setter vi opp offentlig skysamdrift slik vi skisserer, er vi overbevist om at det effektivt kan dekke mange av de sentrale behovene som tek-gigantene dekker.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet – NSM – leverte for to år siden en konseptvalgutredning for nasjonal skytjeneste. Der ble varianter av en nasjonal sky anbefalt. Forslagene ble av mange, kanskje feilaktig, ansett som kostbare og ikke gjennomførbare.
Forslaget vårt baserer seg i stedet på å utnytte flere eksisterende sentrale og regionale offentlige datasentre. Fiberkabler til å knytte dem sammen, er relativt rimelige, så investeringene blir små.
Vi vil heller ikke bygge offentlig skysamdrift i en stor smell. Vi vil starte med samdrift i noen sentrale etater, slik at vi kan justere en overordnet plan underveis.
Slik de offentlige datasentre allerede gjør, vil offentlig skysamdrift kjøpe utstyr fra tradisjonelle leverandører og leie inn norske konsulenttjenester. Offentlig skysamdrift kan til og med leie plass i norske, kommersielle datasentre ved behov. Dette vil påvirke norsk næringsliv positivt.
Jo mer sømløs offentlig sektor blir, desto mer deling av data mellom etatene. Men når det offentlige bruker ulike kommersielle skyer, får samfunnet regningen for deling av våre egne offentlige data.
Kostnaden på kommunikasjon mellom datasentre i offentlig skysamdrift vil være lav.
Kommunikasjonen kan også planlegges mer helhetlig, slik at den blir mindre sårbar, og slik at svartidene blir kortere enn i dagens offentlige datasentre.
Et robust datasenter må ha minst to datahaller, slik at den ene kan ta over hvis den andre slutter å virke. Et senter med to haller utnytter dermed bare halve kapasiteten. I dag brukes ofte ikke mer enn 30–40 prosent av totalkapasiteten under belastningstopper.
Jo flere offentlige datasentre som blir med i samdriften, desto mer av reservekapasiteten blir tilgjengelig for andre etater. Da blir opplegget mer robust. I tillegg vil det offentlige klare seg med mindre datautstyr. Denne stordriftsfordelen utnytter de kommersielle datasentrene. Det bør også offentlige datasentre gjøre. I tillegg kan norske kommuner bruke OSS-konseptet etter hvert.
Både Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland har varianter av samdrift. Derfor bør også Norge klare det.
Mange argumenterer for at små norske, offentlige datamiljøer ikke har ressurser til å bli sikre nok. Men dersom sikkerhetskompetansen samkjøres, vil den styrkes i hele offentlig sektor. Er det ikke enklere å stole på et sterkt, offentlig samarbeid, enn kommersielle skytjenester med potensielt helt andre ambisjoner?
Vi legger ikke skjul på at flere utfordringer må håndteres i offentlig skysamdrift:
- Hva skal incentivene være for å motivere selvstendige etater til å samarbeide?
- Hvordan sørge for at riktig funksjonalitet blir tilgjengelig i offentlig skysamdrift?
- Og hvordan skal offentlig skysamdrift organiseres på lang sikt?
Vi mener det er verdt å gi seg i kast med disse utfordringene nå.
Velfungerende offentlig skysamdrift kan gi Norge den beredskapen vi trenger når verden blir mindre forutsigbar for hver dag som går.
