Innlegg: Kunstig intelligens overtar – regnskapsføreren bør brukes til annet enn å punche tall

Teknologiske fremskritt og digitalisering har de siste 10–20 årene endret måten vi betaler regninger, lytter til musikk, ser på film, og kommuniserer med hverandre på. Linkedin florerer ikke akkurat av personer som i dag jobber i en bankfilial eller videoutleieforretning. Digitaliseringsbølgen har skyllet verden videre, og disse menneskene har funnet nye og bedre måter å anvende sin kompetanse på. Det må regnskapsføreren også være forberedt på.

Sammenlignet med mange andre bransjer har innovasjonsgraden i regnskapsbransjen vært lav. Etter min vurdering ligger det et ubrukt potensial i teknologi.

Kunstig intelligens og maskinlæring kan faktisk allerede i dag automatisere opp til 97 prosent av fakturabehandlingen. Ikke bare gir det større effektivitet og lønnsomhet for virksomhetene, det gir dem også bedre oversikt over sitt daglig virke og fristiller regnskapsførerne fra en rekke manuelle og tidkrevende oppgaver.

Det er tid de i stedet kan bruke til å gi kundene verdifull rådgivning.

Virksomheter trenger ikke mennesker til å punche tall inn i et regnskap, de trenger råd og oversikt over hvordan de kan bedre sine innkjøp, hvilket lønnsnivå de bør ligge på, avviksanalyser – ja, generelt hvordan de best mulig kan styre sin virksomhet. Det er det fremtidens regnskapsfører bør bruke tiden sin til. Lusekofte kan og bør tres på et digitalt hjelpemiddel.

Selv har jeg en mor som er regnskapsfører. Jeg vet derfor godt at innovasjon ikke utelukkende handler om å utvikle ny teknologi. Teknologien må også tas i bruk.

Regnskapsførere er, i likhet med min mor, svært ofte perfeksjonister. Bilaget skal helst kontrolleres fysisk og dobbelt- og trippelsjekkes før det føres i regnskapet. Tanken på å skulle overlate dette til en maskin byr imot.

Den digitale «fremmedfrykten» er ikke et nytt fenomen. Mange var også skeptiske første gang de skulle overføre penger via nett eller betale via en kortterminal. Historien viser oss imidlertid at maskinene ofte er flinkere enn vi tror. Faktisk er de ofte mer presise enn oss selv.

Våre beregninger viser for eksempel at over 99 prosent av den automatiske fakturabehandlingen blir riktig.

En større utfordring er kanskje at regnskapsbransjens inntjening er basert på løpende timer. Når man får betalt for tiden man bruker, er det få incentiver til å bli mer effektiv. Innovasjonskraften må komme fra dem som har kompetanse innen teknologi, og omstillingslysten må komme fra kundene – de som tar regningen.

Koronasituasjonen har vært en viktig åpenbaring for mange når det gjelder å ta i bruk teknologiske løsninger. Videokonferanse er ikke et nytt verktøy, men det er først nå mange virksomheter har sett verdien av å ta det i bruk.

Jeg tror pandemien har fremskyndet den digitale modenheten i samfunnet med mange år. En rekke nye tech-selskaper vokser frem, AI-teknologi får stadig flere anvendelsesområder, og investorer tildeler stadig mer penger til vekstselskaper.

Det er kun et spørsmål om tid før regnskapsføring blir en helautomatisert oppgave. Heldigvis kan regnskapsførere brukes til viktigere ting enn å punche tall.