Nødvendig brems på bærekraftsrapportering
Enkelte av Virkes medlemmer har fått kostnader til eksterne konsulenter på opp mot to millioner kroner. En kan spørre hvor mye mer bærekraft det blir ut av det?
- Europakommisjonen foreslår å utsette kravet om bærekraftsrapportering for selskaper som ikke er på børs, med to år.
- Langt færre skal måtte rapportere. EU foreslår å heve terskelen fra 250 ansatte til 1000 ansatte. I Norge betyr det at en går fra 1000 bedrifter som ville vært omfattet av kravet, til om lag 200.
- Rapporteringskravene vil bli mindre detaljert og kommisjonen foreslår færre sektor-spesifikke rapporteringsstandarder, som ville ført til unødvendig kompleksitet.
Byråkratene i EU har undervurdert tiden det tar for selskaper å etablere gode systemer, organisere rapporteringsarbeid og hente inn data fra verdikjeden. Ikke minst at det tar tid å bygge opp kompetanse.
Mange bedrifter har måttet få ekstern hjelp for å komme i mål innen 2026 – som var fristen for de fleste som skulle rapportere.
Virkes medlemmer har fått kostnader til eksterne konsulenter på opp mot to millioner, med en timespris på revisjon på 3200 kroner timen. En kan spørre hvor mye mer bærekraft det blir utav det?
Bedriftene som omfattes skal ikke bare imøtekomme innfløkte krav til bærekraftsrapportering. De står samtidig midt i arbeid med en ambisiøs og nødvendig energiomstilling. Næringslivet skal samtidig forholde seg til det som av mange er beskrevet som en tsunami av EU-reguleringer. Alle med egne rapporteringskrav.
Summen av disse kravene har de siste fire årene skapt betydelig belastning, både økonomisk og administrativt. Det er stor vilje til å levere på dette, men bedriftene må få tid og mulighet til å gjøre det skikkelig.
Politikerne, både i EU og Norge, bør være ydmyke for at den praktisk og faktiske gjennomføringen er langt mer kompleks enn man så for seg i teorien. Å få ut data på klimagassutslipp fra en leverandør i India som aldri har jobbet med dette, tar rett og slett tid. Når selskapene presses på tid, synker kvaliteten på arbeidet.
Konsulent- og revisjonsselskaper som ønsker å være gode rådgivere for sine kunder bør omfavne muligheten til en utsettelse. De må ha kundens mål for øye, og ikke egen profitt. Der kunder ønsker det bør de gi mulighet for å utsette eller avslutte arbeid, eks. om revisjon, selv om avtaler er inngått. Vi anbefaler næringslivet å bruke pusterommet en utsettelse vil gi.
Bedrifter ønsker ikke å unnslippe ansvar eller svekke bærekraftsarbeidet, tvert imot. De ønsker å levere på de ambisiøse målene EU har satt, men de må få mulighet til å gjøre det på en måte som faktisk fungerer.
Det handler ikke om å senke ambisjonene, men om å gjøre dem gjennomførbare. Hvis målet virkelig er et mer bærekraftig næringsliv, må vi alle bidra til et både kapital og menneskelige ressurser investeres i faktiske forbedringer.