Rystad regner feil – overdriver kostnadene for kjernekraft
En faglig feil i beregningene i Rystad-rapporten gir for høye kostnader for kjernekraft sammenlignet med andre energiformer.
Jeg har hverken tung innsikt i kjernekraft versus alternative energiformer, eller sterke synspunkter i saken. Men jeg har innsikt i og synspunkter på verdsettelse.
Så da en av mine flinke studenter spurte hvorfor i all verden Rystad Energy hadde brukt høyere rente – diskonteringssats – for kjernekraft enn de andre energiformene, tok jeg en kikk på den mye omtalte rapporten. I tillegg har jeg konferert med min gode kollega Bjarne Møller, og vi er ikke i tvil: Det er en alvorlig, faglig feil i beregningen av kostnadene for kjernekraft i forhold til andre energiformer, og den gir for høye energikostnader ved bruk av kjernekraft.
Rystad har foretatt en omfattende vurdering for den mest aktuelle kjernekraftutbyggingen i Norge: små modulære reaktorer (SMR). Alle energiproduksjon har sine ulemper, men et viktig spørsmål er konkurransedyktigheten – altså kostnad per produsert megawattime (MWh) – for kjernekraft versus andre energiformer.
Rystad konkluderer (på rapportens side 70) med at SMR-kjernekraft vil bli vesentlig dyrere enn solkraft og ulike former for vindkraft: 97 euro og høyere per MWh for SMR-kjernekraft, mot henholdsvis 75 euro for solkraft, 64 euro for flytende havvind, 51 euro for bunnfast havvind, og 30 euro for landvind. Alle tall målt i reelle 2023-størrelser, men i 2040 når en antar at SMR- kjernekraftverk kan stå ferdig.
- Rystad har benyttet fem prosent avkastningskrav på vind og sol (ifølge en fotnote på side 70).
- For kjernekraft bruker Rystad syv prosent avkastningskrav (side 28–30).
- I en måling av rentesensitivitet er det brukt en rente på fire prosent for landvind og gass og syv prosent for kjernekraft (side 99).
Betyr det noe om man bruker syv prosent versus fem prosent?
Ja, absolutt, fordi kjernekraft har så lang levetid – opp til 60 år, ifølge Rystad (side 101). Reduksjon fra syv prosent rente til fem prosent gir alt annet like en enhetskostnad for kjernekraft grovt anslått til 65–70 euro per MWh; altså lavere enn solkraft og omtrent det samme som for flytende havvind.
Hvorfor denne forskjellen?
Jo, det forklarer Rystad – i rapporten og i senere epostkorrespondanse – med at utbyggingskostnadene for kjernekraft er høyst usikre, og historien har vist at det har vært vesentlige kostnadsoverskridelser. Derfor er det gjort et ekstra risikopåslag for kjernekraft versus sol, vind etc., hvor utbyggingskostnadene hevdes å være mindre usikre.
Men Rystad har allerede tatt høyde for usikkerheten i utbyggingskostnadene i sine kalkyler. I nesten all fremstilling vises investeringene for kjernekraft med et intervall – og tilhørende kostnad per MWh som et intervall.
Dermed blir det utvilsomt dobbeltregning å ta hensyn til usikkerhet i utbyggingskostnad både i kontantstrømmen – «over streken» – og i diskonteringssatsen – «under streken».
Denne dobbeltregningen er en stygg faglig feil.
Uansett er det faglig tvilsomt å øke diskonteringssatsen for kontantstrømmene på grunn av usikkerhet i investeringskostnadene: Man «straffer» en inntektsstrøm i opp mot 60 år for en usikkerhet man kun har i oppstarten. Når investeringen er foretatt og beløpet kjent, er det ingen grunn til å ha en et risikopåslag for fremtidige inntektsstrømmer.
Usikkerhet i investeringskostnadene må anses som en spesifikk prosjektrisiko som man håndterer i kontantstrømmene – «over streken» – og ikke som en systematisk risiko som man håndterer i avkastningskravet – «under streken».
I utgangspunktet må man forvente at sol, vind og kjernekraft opererer i samme markeder, har omtrent samme operasjonell risiko og dermed omtrent samme systematiske risiko og rentepåslag og avkastningskrav. Det kan tenkes at investorer vil oppfatte attraktiviteten og risiko ved kjernekraft som ulik sol, vind og annet, men da får Rystad begrunne det.
Kjernekraft kan for eksempel ha høyere politisk risiko over tid; fare for krav om nedstengning om det skjer flere ulykker osv. Men sol og vind representerer svingende energitilførsel og kan tenkes å prises lavere eller mer variabelt enn stabil energitilførsel som kjernekraft; noe som kan tilsi høyere avkastningskrav for sol og vind.
Og man bør vel kunne inngå fastpriskontrakt for utbygging av kjernekraft – slik at denne usikkerheten for investeringskostnaden kan dras ned?
Rystad-rapporten
- Rystad Energy konkluderte i en rapport i slutten av november i fjor med at kjernekraft er uaktuelt for Norge, mens en rapport signert to NTNU-forskere konkluderte stikk motsatt.
- De to forskerne kalte Rystad-rapporten, utarbeidet på oppdrag fra NHO og Fornybar Norge, for et bestillingsverk, kjøpt og betalt.
- Rektor Anne Borg ved NTNU tok i et innlegg i DN 6. desember avstand fra forskernes uttalelser. Det ble avdekket at hun samarbeidet med NHO-direktør Knut E. Sunde om innlegget. Borg trakk seg som rektor etter massiv kritikk.
- Hverken NHO eller Rystad Energy avviser kjernekraft som en fremtidig løsning i Norge, men kjernekraft kan bli en avsporing fra løsninger vi trenger for å møte kraftbehovet mot 2030 og 2040, skrev NHOs Anniken Hauglie i et innlegg i DN 21. desember.
- Kjernekraft bør ikke bygges i Norge før man har fått kontroll på kostnadene. Først rundt 2035 vet man om de nye, små reaktorene er en suksess eller ikke, skrev Jarand Rystad og to medarbeidere i innlegg i DN 3. januar.