Letestans har også en strategisk klimaeffekt
«Fellesgodespillet» Parisavtalen og Norges rolle i dette spillet er helt fraværende i argumentene fra kritikerne av Klimautvalgets forslag om letestans i uåpnede områder.
De ser også bort fra de strategiske implikasjonene av Parisavtalen.
Etter at verden ikke hadde lykkes med globale kvotemarkeder eller globalt koordinerte CO2-avgifter, forsøkte man noe nytt i 2015: Design av et fellesgodespill – Parisavtalen – hvor klima og natur er vårt fellesgode. Gitt felles mål om 1,5 graders oppvarming (og maks 2), har alle land kollektiv interesse av å overholde denne avtalen. Men siden hvert enkelt lands handlinger betyr lite for klimaet, vil hvert enkelt land også kunne ha incentiv til å være gratispassasjerer, og dermed bryte avtalen.
Likevekten i slike fellesgodespill er i utgangspunktet at alle bryter. Dermed må man finne mekanismer som gjør at landene forplikter seg til å overholde, og altså koordinere på en gunstig likevekt.
Mekanismene er stadige rapporteringer, gjentatte klimamøter, investeringer i grønn teknologi, og lovfesting av klimamål. Den gunstige likevekten kan nemlig overholdes hvis landene tror at avtalen vil overholdes. Men den bryter sammen i det flere land begynner å fuske.
Uten en styrt nedbremsing av norsk olje- og gassvirksomhet reduseres Norges troverdighet i lys av Parisavtalen – noe som kan bidra til at også andre land demper sine klimaambisjoner.
Når Hannesson skriver at vi foreslår selvskading som strategi, så er det forså vidt riktig. Dette er et kjent tema innenfor spillteorien. Gjennom å binde seg til masten kan man oppnå bedre likevekter på lang sikt ved å ta valg som isolert sett synes dårlige på kort sikt.
Man kan gjerne kritisere Klimautvalget for ikke å se på scenarioer hvor Parisavtalen ikke overholdes. Dette var en diskusjon vi hadde i utvalget. Vi landet på at det var utenfor mandatet, og at det åpnet opp for en rekke nye analyser som ville stå i veien for hovedoppgaven.
Forhåpentlig kan Klimautvalgets rapport bidra til å klargjøre argumentene. Den viser implikasjoner og konsekvenser av overholdelse av Parisavtalen. Våre forsøk har vært å peke på muligheter innenfor rammen av en forsvarlig klimapolitikk. Vi skulle gjerne sett noe lignende fra våre kritikere.
