Innlegg: Hvor ellers kan regjeringen putte på én krone og garantert få tre kroner tilbake?

EUs nye rammeprogram Horisont Europa er verdens største forskningskonkurranse. Det er en unik anledning til å etablere samarbeid og posisjonere Norge i EU, vårt viktigste eksportmarked. Dette er ikke blitt mindre aktuelt i lys av den alvorlige krisen Europa står midt i.

Nå må vi sikre tilgang til nok energi, mat og materialer på en måte som er til å leve med økonomisk, uten at vi må gå på akkord med ambisjonene om dramatiske kutt i klimagassutslipp. Det gjør forskningsprogrammet viktig.

Programmet gir oss en åpning for å tilføre våre europeiske naboer norsk kompetanse på effektive nullutslippsløsninger. Et felt der Norges gode resultater nettopp i EU-programmene viser at vi er veldig gode.

Like viktig er det å hente kunnskap utenfra for å utvikle de løsningene vi trenger til å gjøre norsk næringsliv bærekraftig. Deltagelse i programmet vil dermed øke vår sjanse til å skape arbeidsplasser av det grønne skiftet her hjemme. Det vil i sin tur gjøre det lettere å finansiere bedre omsorg, mobilitet og andre tjenester, ikke minst til vår stadig voksende andel eldre.

Fordi vi lenge har satset på grønn, digital industriforskning i Norge, klarte norske miljøer å hente hjem mer enn 16 milliarder kroner til forskning og innovasjon fra EUs forrige rammeprogram Horisont 2020. Norge endte opp med mer enn 2,5 prosent av hele «EU-potten» på 800 milliarder kroner. Dette viser høy norsk konkurranseevne.

Det er et resultat som overoppfylte den daværende regjeringens ambisjon om to prosent returandel.

Nå er både vi og resten av Europa i gang med EUs neste program, Horisont Europa. Men dessverre er Norge i ferd med å legge hindre i veien for seg selv i kvalifiseringen til mesterskapet. Men først: Hvem er deltagerne i konkurransen?

Det norske «forskningslandslaget» består av noen universiteter som gjør det skarpt i de «grenene» som handler om fri forskning. Men mye av konkurransen handler om «lagsport» der bedrifter og forskningsmiljøer samarbeider om anvendt forskning.

Samarbeid er nødvendig for å lykkes med innovasjon i form av bedre varer og tjenester og økt effektivitet. I mer enn fire av ti EU-prosjekt der norske bedrifter vant prosjektfinansiering, var våre hjemlige forskningsinstitutter partnere eller prosjektledere.

Instituttene er på mange måter norske bedrifters forsknings- og utviklingsavdeling, også internasjonalt. Til sammen hentet de hjem 30 prosent av midlene til Norge.

Instituttsektoren har lykkes godt, selv om vi egentlig stiller svakere på startstreken enn de europeiske konkurrentene. Instituttene i EU får normalt 20–50 prosent av omsetningen sin grunnfinansiert av sine hjemland, mens instituttene på teknisk side i Norge får under ti prosent.

Norsk deltagelse i EUs programmer er avgjørende for norsk konkurranseevne. Men det er ressurskrevende og ulønnsomt for oss å lykkes i EU-forskning. Det er først etter at myndighetene innførte ordningen «RES-EU», en økonomisk «premie» til dekning av kostnader når vi vinner prosjekter, at vi i Sintef kunne ta sjansen på å gi full gass for å lykkes i EU-programmene.

Etter suksessen i «Horisont 2020», både forskningsmessig og økonomisk, er det mildest talt overraskende å få signaler om at regjeringen nå vil vurdere RES-EU på nytt, nettopp den ordningen som har gjort det mulig for instituttene å delta så fremgangsrikt i konkurransen.

Jeg frykter at vi med dette risikerer å rote det til for oss selv på startstreken til det neste rammeprogrammet «Horisont Europa», som er enda større enn «Horisont 2020».

Blir denne premien borte, kommer Norge til å få mindre tilbake av de 25 milliardene som et enstemmig storting har bestemt at vi skal betale som «startkontingent» til Brussel. For uten denne premien må vi i instituttene umiddelbart redusere vår innsats. Alt tyder da på at det blir vanskeligere for mange norske bedrifter og kommuner å få finansiert sine prosjekter.

Ja, det blir som å ta skistavene fra den sektoren som pleier å gå ankeretappen for «Team Norway» i denne viktige konkurransen. Dette vil være ekstra uklokt i en tid da vi absolutt bør stille på den samme arenaen som europeere.

Vi vil ha mer samarbeid med kompetente aktører i Europa, ikke mindre.