Bedre å dekke behovene med gjenbruk

Ja, det er en utfordring, men så vidt vi vet gjelder det i realiteten en begrenset andel av brukerne våre, og den negative effekten av dette er etter vår oppfatning liten i forhold til de positive sidene ved gjenbruk. Gjenbruk er eneste løsningen som håndterer alle behov for kleskjøp på en bærekraftig måte.

Moteindustrien har skapt et behov for forandring og fornyelse blant forbrukerne. Det er synd, men på kort og mellomlang sikt er eneste realistiske vei til mål å forsøke å finne bærekraftige måter å dekke dette behovet på, ikke å forsøke å fjerne behovet. Gjenbruk er en åpenbar løsning. Kjøp noe noen andre er lei av, og når du blir lei, kan noen andre kjøpe det av deg igjen.

I teorien kan hvert plagg ha hundrevis av eiere som alle har fått dekket sitt behov om «noe nytt» på veien. Du får faktisk den samme gledesfølelsen når du handler brukt som nytt.

Når vi i Tise promoterer nye trender eller stiler, handler det om å vise at det finnes brukte, bærekraftige alternativer til trendene som dytter deg mot å kjøpe nytt. De fleste trender går også i sykluser, og det vil derfor finnes unike, brukte alternativer til de nyproduserte plaggene.

Kjedsomhet er også en viktig faktor som driver forbruk i motebransjen. Shopping gir et midlertidig rush, en følelse av spenning. Dette rushet er ikke eksklusivt for nye klær – det kan også oppnås med kjøp av brukte klær. Også her er det viktig for oss å forsøke å bygge oppunder denne spenningen og gjøre det like sømløst som om du kjøper plagget helt nytt.

Og igjen er det synd at behovet er der, men når det først er der, mener vi at den mest realistiske veien til bærekraft på kort og mellomlang sikt, er å forsøke å dekke det med gjenbruk, ikke å fjerne det.

Det tredje behovet for nye klær, er behovet som oppstår i forbindelse med livsforandringer. Kroppen vokser eller forandrer seg, og man trenger klær som passer på en annen måte. Også her er gjenbruk en åpenbar løsning, fordi sjansen er stor for at det finnes noen som har forandret seg fra noe som nå er helt perfekt passform for deg.

Jeg må også nevne miljøsamvittighet, som jeg ser på litt som en bankkonto. Den starter på null, og da tenker du egentlig ikke så veldig mye over den. Det er to måter å få deg oppmerksom på den på. Enten ved at noen forteller deg om at du har gått i minus, eller at noen forteller deg at du har begynt å fylle den opp. Det siste bidrar mer til handling enn det første. Gulrot er bedre enn pisk.

Jeg tror at jo mer du investerer i miljøsamvittigheten din – bevisst eller ubevisst – desto mer ønsker du å ta vare på det som er der. For eksempel virker ikke kildesortering bare direkte, men også indirekte ved at nordmenn hver dag investerer i miljøsamvittigheten sin. Terskelen for å kjøpe dårlige, nye klær er hakket større om man har investert i samvittighet ved å kildesortere avfallet sitt. Gjenbruk virker tilsvarende.

Det er negative sider også ved gjenbruk, men de positive sidene er betydelig større.