Innlegg: Mindre kasting kan skape tusenvis av arbeidsplasser

Hver uke fremover vil NRK-serien «Sløsesjokket» rette lyset mot alt vi kaster her til lands. Nylig signaliserte EU at nettopp bruk- og kastkulturens motsats, sirkulærøkonomien, blir en av Europas viktigste kurer mot global oppvarming og råvareknapphet. To ulmende kriser vi ikke kan vaksinere oss ut av. Samtidig viser analyser at «sirkulære» tiltak også vil gi arbeid til flere.

En sirkulær økonomi sørger for at produkter har høyest mulig kvalitet og verdi lengst mulig. Slik vil den sikre at vi alle får egennytte av å kaste mindre.

Kuren vil vise bedrifter hvordan de kan drive lønnsomt med lavere forbruk av ressurser. I tillegg vil den få oss til å dele på redskap som har mye dødtid – pluss bruke biprodukter, restråstoff, masser og gjenstander som før ble sett på som avfall.

Resepten vil derfor redusere ny produksjon. Likevel vil den øke sysselsettingen kloden sett under ett, ifølge analyser vi i Sintef har gjort før. Nå har vi regnet på hva effekten kan bli for jobb- og verdiskaping i utvalgte norske sektorer.

Forklaringen er at folks behov skal dekkes like godt som nå – men mer enn før via reparasjon, leasing, bruktsalg og gjenvinning: mer arbeidsintensive prosesser enn dem de erstatter.

I studien som gjelder Norge har vi valgt ut produktområder med høyt ressursforbruk og dermed stort sirkulærøkonomisk potensial: elektronikk/elektronisk utstyr, tekstiler, møbler, batterier, byggevarer og plastemballasje.

Studien viser at sirkulær forretningsdrift her hjemme kan gi en netto tilvekst på flere tusen årsverk i Norges del av disse sektorene, som i stor grad er salgsledd. Det er nemlig slik at å reparere en vare – som jakken din – gir mer sysselsetting i Norge enn hva direktekjøp av nye importerte varer gjør.

Dermed vil en overgang til sirkulærøkonomi i vårt eget land redusere sysselsettingen i lavkostland vi importerer fra. Hensynet til «rettferdig endring» tilsier at det internasjonale samfunnet bør hjelpe disse landene med å ta sirkulære grep.

Bakgrunnen for studien er regjeringens varslede nasjonale «sirkulærstrategi», samt EUs ferske Circular Economy Action Plan. Her foreslår EU-kommisjonen blant annet å lovfeste sirkulære tiltak som at varer skal designes for å vare lenger. Planen foreslår også at forbrukerne skal få en «rett til reparasjon».

Svarene i både den globale og nå i den nasjonale studien vår, har vi hentet ut ved å bruke en matematisk modell for såkalte kryssløpsanalyser: regneverktøy som tygger seg gjennom tall for leveranser av varer og tjenester mellom alle sektorer.

Sektor for sektor gir rapporten tall for økning i norsk verdiskaping og sysselsetting målt opp mot «business as usual».

Dette er blant fremtidsbildene vi ser for noen av sektorene hvis ambisiøse tiltak velges:

Hva så med Norges rolle som stor råvareeksportør oppe i alt dette?

Trøsten er at noen nylagde varer alltid vil trengs, og at sirkulærøkonomien vil favorisere dem som lages klimavennlig og ressurseffektivt. Mange norske selskap er langt fremme her, som våre produsenter av metaller og mineraler. Forhåpentlig kan disse bli forbilder som drar resten av verden med seg.

Norges materialforbruk per innbygger er langt høyere enn verdensgjennomsnittet. Derfor har vi et ansvar for å tenke sirkulært.

Akkurat slik vaksiner nå gir oss drømmen om en koronafri fremtid, finnes konkrete tiltak som vil fremme sirkulærøkonomien. De spenner fra forbedret produksjonsplanlegging og skattereformer til forbrukeropplæring og digitalisert sporing. Fullt mulig alt sammen, dersom vi bare vil det nok.