Dyr og feilslått satsing
Norske politikere har urealistisk stor tro på at norsk havvind skal bli en suksess. Som ingeniør med ti års erfaring fra energiomstilling og havvind stiller jeg meg svært undrende til optimismen.
Norge har noen av de dårligste forholdene for havvind i Europa. Med dype hav, store bølger og like eller dårligere vindressurser enn våre naboland vil norsk havvind alltid være den dyreste i Nord-Europa, uansett teknologisk utvikling.
For eksempel fikk Vårgrønn hele 2,70 kroner per kilowattime (kWh) i støtte da de vant et anbud i Skottland tidligere i år på flytende havvind. Dette er representativt for subsidienivået som trengs i Norge for å bygge ut denne teknologien. Til sammenligning er det det ikke ventet at strømprisen i Norge vil overstige 60 øre per kWh i fremtiden. Selv med en optimistisk verdifaktor på 70 prosent for norsk havvind, må kostnadene reduseres med omtrent 80 prosent fra dagens nivå for å oppnå lønnsomhet uten statlige subsidier.
Kostnadene i et havvindprosjekt fordeler seg grovt på tre komponenter:
- Vindturbiner: Offshore vindturbiner er moden teknologi, med kostnader som har stabilisert seg. Videre fall i prisene er ikke ventet.
- Fundament: Enten fundamentene lages av stål eller betong, består de av enkle strukturer og komponenter som kan produseres langt billigere i lavkostland. Olje- og gassindustrien har allerede svært effektive metoder for sveising og støping, og en stor del av kostnadene ligger i selve materialene.
- Øvrig infrastruktur: Dette inkluderer sjøkabler, transformatorer og elektrisk utstyr. Igjen snakker vi om moden teknologi. Norge er allerede verdensledende på sjøkabler gjennom Nexans i Halden som ikke har noen utfordringer med å fylle ordrebøkene.
Dette gjør flytende havvind til en materialintensiv teknologi som kan føre til prispress på råvarer og økte kostnader.
Den største bærekraftsutfordringen for flytende havvind er levetiden på kun 25 år. For å nå målet om 30 gigawatt (GW) havvind innen 2050, må vi installere 1,2 GW årlig – tilsvarende 80 turbiner hvert år i 25 år. Etter dette vil 80 turbiner måtte skiftes ut hvert år i all fremtid, noe som i praksis innebærer håndtering av rundt to millioner tonn masse inn og ut av fjorden årlig.
Som referansepunkt brukte Tampen Hywind-prosjektet to somre på å installere 11 turbiner. Selv om større turbiner og andre forbedringer kommer i fremtiden, vil denne oppgaven fortsatt representere en monumental logistisk og operasjonell utfordring.
Norske politikere har store forventninger til kostnadsreduksjoner for havvind. Men det er lite sannsynlig at slike reduksjoner vil komme i takt med den storsatsingen som planlegges. Materialbehovet er uansett så stort at det er begrenset hvor fort man kan bygge ut før økt etterspørsel på materialer driver kostnaden på teknologien opp.
Det er heller ingen grunn til å tro at Norge kan bygge en betydelig eksportindustri rundt havvindkomponenter. Vi har allerede fulle ordrebøker for de komponentene vi produserer, og resten vil bygges billigere i utlandet.
Flytende havvind er blitt oversolgt som en mirakelteknologi. I realiteten vil den aldri bli lønnsom og vil kreve betydelige subsidier som kunne vært brukt på barnehager, skoler og helsetjenester.
Havvind vil spille en viktig rolle i Europa, spesielt i land med naturlige fortrinn for teknologien, men Norge er ikke blant dem. Jeg er stolt av å ha bidratt til utviklingen og byggingen av havvind. Teknologien har spart betydelige mengder CO₂ og gitt oss verdifull læring som kan brukes til å utvikle andre rene energikilder her i landet.
Som erfaren ingeniør og lokalpolitiker i Arbeiderpartiet mener jeg det er på tide å erkjenne at et havvindeventyr blir svært vanskelig å realisere. Derfor er det både rasjonelt og nødvendig å utforske flere alternativer.
Et av de mest lovende er kjernekraft, som med sin lange levetid på over 80 år og lave driftskostnader, er spesielt godt egnet til å gi samfunnet den samme stabile og pålitelige energien som vannkraften har levert i generasjoner.
Norge har bygget sin velstand på å produsere unike ressurser av høy verdi, som vannkraft og olje. Å satse på havvind er det motsatte: Det er å produsere strøm av lav verdi, som andre land kan lage langt billigere.
Det er ikke en strategi for fremtidig suksess.