«Helsegullet» vårt er begravet i sykehusenes arkiver

Norske hjerneforskere strever imidlertid med tidkrevende manuelle løsninger og vanskelig tilgang. Hva skjer egentlig med alle hjernebildene våre etter bruk?

Hjernen og sykdommene som rammer den er kompliserte, og samfunnet har stort behov for bedre diagnostikk og effektive behandlinger for hjernesykdommer. Det største forskningspotensialet er knyttet til storskala analyser av hjernebilder kombinert med ulike molekylærbiologiske, genetiske og kliniske data fra store grupper pasienter.

Bruk av kunstig intelligens (KI) vil kunne åpne flere muligheter til å utnytte data og ressurser. Flere store nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter har vist at systematisk innsamling, organisering og analyse av bilder og andre helsedata kan avdekke risikofaktorer og mekanismer som betyr noe for vår hjernehelse.

Klinikere og forskere har behov for en digital løsning for effektiv og sikker lagring, med muligheter for smidig overføring av sensitive og anonymiserte pasientbilder mellom sykehus og forskningssystemer.

Det hjelper lite med ny forskningsinfrastruktur i Europa dersom veien dit går via data lagret på dvd. Det er avgjørende å få etablert sømløs og effektiv flyt av data mellom kliniske systemer, forskere og samarbeidspartnere. I dag er kun en brøkdel av norske hjernebildedata tilgjengelig for forskning.

Manglende tilgang til store datasett som egner seg til storskala analyser hindrer norske forskere i å utnytte nye KI-baserte analysemetoder. Ubenyttede, kliniske bildedata blir arkivert i norske sykehus på en måte som krever tungvint håndtering og dyrebar tid dersom de skal benyttes til forskning.

Mens et fåtall sykehus og helseforetak har etablert fungerende løsninger, ser andre at digitalisering og tilrettelegging for forskning blir nedprioritert.

Nasjonal innsats og internasjonalt samarbeid er nødvendig.

Ny teknologi og infrastruktur for effektiv deling og analyse av data er under utvikling. Flere internasjonale samarbeidsprosjekter utforsker nå løsninger for sikker deling og analyse av hjernebilder fra pasienter.

Norsk hjerneforskning vil kunne ha stort utbytte av å ta i bruk ny europeisk infrastruktur for hjerneforskning. Det store tiårige EU-finansierte Human Brain Project banet vei for nye løsninger og leverte forskningsinfrastrukturen Ebrains, en åpen plattform for deling og integrering av ulike typer data fra hjerneforskning, organisert, merket og tilrettelagt for gjenbruk.

Holder det ikke med KI-milliarden?

Hva skal så til for at norske forskningsmiljøer skal kunne ta i bruk nye banebrytende metoder?

Til tross for satsinger på hjerneforskning og investeringer i forskning på og med kunstig intelligens er forskningsmiljøenes virkelighet en tøff konkurranse om midler. Med stadig økte kostnader og strammere budsjetter er det lite rom for investering i ekstra innsats til organisering og deling av data.

Sykehusene trenger arkiveringsløsninger som er tilrettelagt for at bildedataene effektivt kan samles og gjøres tilgjengelige for forskerne. Vi mener tiden er overmoden for å tette gapet mellom de mulighetene som åpnes gjennom teknologisk utvikling innen hjerneforskning og den langsomme og delvis manglende tilrettelegging og implementeringen av nye metoder i sykehusene og universitetene.

Det gjenstår å se om noe av «KI-milliarden» kanaliseres mot nasjonale løsninger på disse generelle utfordringene. Den klare politikken om at data skal deles er prisverdig, nå gjenstår det bare å gjøre det praktisk mulig for klinikere og hjerneforskere å følge prinsippene.