Innlegg: Stolt av å være norsk

Jeg er oppriktig uenig med Ashrafs betraktninger og samfunnsanalyse. I et fritt demokrati, som det norske, driver den åpne debatten samfunnet fremover, ikke motsatt.

Menneskelig sett kan jeg forstå at Grinde reagerer på at jeg motsa Ashraf, og kanskje også måten jeg gjorde det på. Han hadde skrevet en personlig tekst. Derfor var jeg tydelig på at vi på et individnivå kan ha aksept for det han sier, men vi må forvente mer fra en debattredaktør som skriver et innlegg ment å påvirke og endre samfunnet.

Grinde ber meg lese Ashrafs innlegg grundigere, fordi jeg angivelig sa at nordmenn som leser det, vil tro at innvandrere ikke bryr seg om «norske lover».

Det sa jeg ikke.

Det jeg derimot sa, var at jeg er redd etniske nordmenn skal tro at innvandrere ikke bryr seg om det norske fellesskapet og norske verdier. Det står jeg for.

Det å følge lover i et land er ikke ensbetydende med å være en god borger. Ta likestilling som eksempel. Det er mulig å følge norske lover, men i sin egen familie oppdra jenter og gutter ulikt, med forskjellig grad av frihet. Man kan, så vidt innenfor det som er lovlig, kontrollere jenter med strenge rammer. Likevel er du milevis unna norske verdier, og hva fellesskapet forventer.

Å annonsere at man gir opp å være norsk sender signalet at innvandrere ikke ønsker å være norske. At vi heller vil stå utenfor det norske fellesskapet. Jeg synes det er tankeløst.

Skjulte ryggmargsreflekser hos mange arbeidsgivere gjør hele prosessen vanskeligere.

Selv om du blir innkalt til intervju, har du ikke sikret jobben. Kvalifikasjoner er bare et minstekrav. Arbeidsgivere vurderer om du passer inn fellesskapet. Skal bedriften ta sjansen på en med etnisk minoritetsbakgrunn og droppe Anders og Camilla som fremstår som tryggere valg?

Holdningene du demonstrerer er med på å avgjøre om du stikker av med jobben.

Bli med på et tankeeksperiment: En etnisk minoritet sier på intervjuet at vedkommende, tross sitt norske statsborgerskap og flytende norsk, hverken føler seg norsk eller ønsker å være norsk. Vil vedkommende få jobben?

La oss fortsette tankeeksperimentet: La oss forestille oss at det norske samfunnet, og dermed norske arbeidsgivere, blir overbevist over tid at etniske minoriteter som gruppe i Norge hverken er som etniske norske, eller ønsker å være det. At de ikke engang vil etterstrebe seg «vårt» norske verdisyn. Vil flere eller færre komme over dørstokken til jobbintervju?

Å frasi seg det norske er å frasi seg muligheter og fellesskap. Derfor mener jeg Ashrafs innlegg er potensielt ødeleggende.

Vår samfunnsoppgave bør være å gjøre rammene for hva det vil si å være norsk videre, ikke melde oss ut av det norske. Ashrafs innlegg gjør rommet trangere. Jeg er opptatt av at vi skal utvide hva det vil si å være norsk, ikke plassere oss utenfor det norske.

Før debatten konkluderte jeg med at frykten for å fremstå som illiberal er reell, men mindre viktig enn jobben som må gjøres for å bygge fellesskap. Derfor valgte jeg å si at jeg på et individnivå kan akseptere Ashrafs syn, men på et samfunnsnivå velger jeg å stå opp imot det.

Det er veldig lett å rive ned vegger og hus. Det tar mye lengre tid å bygge opp et fellesskap som inkluderer og favner alle.

Min vakt er ikke over.