Innlegg: Kan oppnå dramatiske utslippskutt uten at det påvirker sluttregningen noe særlig
Broen koster til slutt bare én prosent mer selv om sementen blir dobbelt så dyr. Det viser våre beregninger av kostnadsøkningen fra karbonfangst- og lagring på et stort broprosjekt.
Publisert 12. april 2022, kl. 17.58
Energi- og klimaekspertene er krystallklare: Vi trenger CCS, altså fangst og lagring av CO2, for å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Men selv om kvoteprisene for CO2 i det siste har steget kraftig, mangler fortsatt markeder der forbrukerne roper etter «CO2-frie» produkter.
I en fersk studie har vi imidlertid vist at CO2-håndtering er mulig uten at det svir på pungen for oss forbrukere. I alle fall når vi snakker om fangst og lagring av CO2 fra sement- og stålproduksjon – som samlet står for 14 prosent av klodens CO2-utslipp.
CCS er et tiltak verden trenger ved siden av energieffektivisering, hydrogen og ny fornybar energi. Kritikere hevder CCS er for dyrt, siden tiltaket eksempelvis kan doble produksjonskostnadene for sement. Men bildet blir veldig annerledes om vi spør oss i hvilken grad CCS i sementfabrikker og stålverk vil fordyre ferdigstilte bygninger og broer.
Sement og stål er varer du og jeg sjelden kjøper direkte. Primært er de innsatsfaktorer i hus og infrastruktur. Så hvor mye vil kostnadene for oss forbrukere øke hvis CO2 fra sement- og stålverk fanges og lagres?
Vi i Sintef har nå undersøkt dette, sammen med forskerne Andrea Ramirez og Elda Rodriguez fra Delft Tekniske Universitet i Nederland. Sammen fant vi et kost/nytteforhold som er veldig gunstig. Ja, så gunstig at vi nå gir store byggherrer og eiere av infrastruktur et råd: Vil dere bidra til nullutslippssamfunnet på effektivt vis, så etterspør lavkarbonholdig sement og stål.
Hva CCS vil bety for kostnader og utslipp i industrianlegg, er undersøkt i flere tidligere studier. Av disse ser vi at CO2-håndtering kan øke kostnadene for sement med 50–100 prosent avhengig av fangstteknologien. Til gjengjeld kan et slikt tiltak fjerne nesten all CO2 fra sementfabrikken.
Tilsvarende ser vi at bruk av CCS på jern- og stålverk vil øke kostnadene for stål med 20 prosent, og fjerne 60 prosent av utslippene fra tilvirkningen.
Disse studiene hjelper oss imidlertid ikke til å forstå hvordan CCS påvirker kostnaden for sluttbrukeren. Dette fordi de færreste av oss altså går til direkte innkjøp av sement eller stål. I stedet kjøper vi hus med sement i grunnmuren. Og vi kjører over lange stål- og betongbroer, mot å betale bomavgift.
I casestudier vi har gjort av utvalgte infrastrukturprosjekt/bygninger, viste det seg at stål og sement kun utgjorde en liten del av totalkostnaden for sluttproduktet.
Case-studiene ble gjort i forbindelse med aktiviteter i et av Forskningsrådets grønne «landslagssatsinger» – FME Norwegian CCS Research Centre (NCCS), et spleiselag mellom myndighetene, industri og forskningsmiljøer. En av studiene ble viet amerikanske Lake Pontchartrain Causeway fra 1969. Verdens lengste kontinuerlige bro over vann.
Dette byggverket i delstaten Louisiana består av to parallelle broer over innsjøen som har gitt konstruksjonen navn. Broene er bygget i stålarmert betong. Lengden er nær 38,5 kilometer.
I studien forutsatte vi at CO2-håndtering med gitte fangstteknikker ble brukt ved produksjon av all sementen og stålet som inngår i broen. Beregningene våre viser at bruk av CCS ville ha redusert byggverkets samlede karbonfotavtrykk med 60 prosent – uten å øke broens prislapp med mer enn fattige én prosent.
Det siste fordi den største kostnadsdriveren er relatert til andre utgifter, ikke minst byggingen.
Én-prosentveksten i prislappen kunne enkelt blitt dekt inn med en ørliten økning i den eksisterende bompengeavgiften. På den sørgående broen er avgiften i dag tre til fem dollar.
Alt i alt må en kostnadsøkning på én prosent anses som svært rimelig for en reduksjon i CO2-utslippet på 60 prosent. Her snakker vi dessuten om kutt som ville monne globalt hvis alle eiere av infrastruktur og bygningskomplekser bestilte slike grønne materialer. Dagens sementindustri og stålindustri står hver for seg for syv prosent av verdens CO2-utslipp, altså 14 prosent samlet.
Desto mer verdifullt er det norske Langskip-prosjektet, som skal håndtere CO2 fra nettopp sementindustri – et første skritt på veien videre fra innledende demonstrasjonsforsøk.
Den åpenbare lærdommen av våre casestudier er like enkel som den er viktig: Byer og stater som vil kutte sine CO2-utslipp og innfri sine forpliktelser til Parisavtalen, har mye å vinne på å gå for anskaffelse av lavkarbonsement og lavkarbonstål ved offentlige innkjøp.
Resultatene er så interessante at slike studier bør gjøres også for andre industrielle sluttprodukter og tjenester.
Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
En kostnadsøkning på én prosent må anses som svært rimelig for en reduksjon i CO2-utslippet på 60 prosent
Publisert 12. april 2022, kl. 17.58Oppdatert 12. april 2022, kl. 17.58