Klimapolitikken trenger både kvoter og omstilling

Befolkningsvekst, høy økonomisk aktivitet og effektjustering av enkelte klimatiltak bidrar til at utslippene nå anslås å bli høyere enn tidligere antatt.

Kvotepris alene vil ikke redusere utslippene raskt nok, mener artikkelforfatteren.
Kvotepris alene vil ikke redusere utslippene raskt nok, mener artikkelforfatteren.Foto: Aleksander Nordahl
I et innlegg i Dagens Næringsliv vil Torgeir Knag Fylkesnes (SV) klimakvoter til livs (16. oktober). Han er uenig med DNs leder, som på sin side mener klimakvoter er den beste klimapolitikken («DN mener: Utslippskutt? Ja, takk. Moralisme? Nei takk.», 10. oktober).

Heldigvis er norsk klimapolitikk mer fornuftig enn begge disse ytterkantene.

Kvotehandel mellom bedrifter i EUs kvotemarked er et godt og viktig verktøy i klimapolitikken. Det er riktig som DN påpeker, at utslippskutt er bra for klima uansett hvor de skjer.

Fylkesnes på sin side har rett i at det spiller en rolle om utslipp kuttes i Norge. Kvotepris alene vil ikke redusere utslippene raskt nok. Omstilling i Norge er dessuten avgjørende for fremtidens konkurransekraft og jobber. Derfor skal vi fremover bruke 2,8 milliarder kroner på klimatiltak og energieffektivisering i industrien. Regjeringen støtter også teknologiutvikling gjennom Enova, og investerer i havvind og karbonfangst og -lagring.

Befolkningsvekst, høy økonomisk aktivitet og effektjustering av enkelte klimatiltak bidrar til at utslippene nå anslås å bli høyere enn tidligere antatt. Derfor sier vi to ting.

Først: Fremover er ambisjonen at utslippene fra transport, jordbruk, avfall og bygg skal skje i Norge.

For det andre: Vi åpner for å dekke inn underskuddet som ligger bak oss med et begrenset antall kvoter vi har tilgjengelig, samtidig som vi skal jobbe for å tette gapet.

Kvoter er bra, omstilling også. Og Dagens Næringsliv og SV har på hver sin kant litt rett – og litt feil. Sånn er det jo ofte.

Publisert 21. oktober 2024, kl. 13.44Oppdatert 21. oktober 2024, kl. 13.50
Eavis