Innlegg: KNM «Helge Ingstad» i offentlig gapestokk

Det er så skrekkelig lett å harselere med det du har liten eller ingen kompetanse på. Journalistene legger føringene for narrativet i mediene, kaster ut «klikkagn» og ser seg ofte fornøyd med halvsanne påstander.

Ankerkjettinger som ikke var sterke nok – det var faktisk fjellet som ga etter. Amerikaner som var ansvarlig på bro – Norge har utvekslingsprogram med våre allierte, det var ingen utlendinger med ansvaret på broen. En hevingsoperasjon som var dårlig koordinert med ukontrollerbare utgifter – slike operasjoner tar vanligvis opp til to år å planlegge, her skulle planleggingen gjøres på noen få uker og selve hevingen innen noen måneder for å redde mest mulig.

Etter mediestormen som fulgte havariet av KNM «Helge Ingstad» ble jeg skremt. Hvis det skrives så mye feilaktig om noe jeg har kompetanse på – hvor mye feil skrives det ikke da også om helse, samferdsel og skole?

I løpet av de fire første døgnene var det over 4000 presseoppslag om KNM «Helge Ingstad» i mediene, da tar jeg med sosiale medier og Mannegruppa Ottars fallitterklæring mot kvinnelige navigatører. Mindreverdighetskomplekser og markeringsbehov skinner så lett igjennom i sosiale medier, skjønner ikke at dere gidder engang.

Jeg mener Norges befolkning har krav på bedre journalistikk enn dette, her har journalistene en jobb å gjøre for å gjenreise tilliten.

I Forsvaret er vi ikke bare kolleger, vi er brødre og søstre.

Jeg er inhabil så det holder – jeg seilte som operasjonsoffiser på KNM «Helge Ingstad» fra april 2016 til juni 2018. Min jobb var å lede operasjonsrommet, sørge for at hele flokken dro i riktig retning og at vi leverte på øvelser, trening og i operasjoner.

Det gjorde KNM «Helge Ingstads» besetning til det fulle, det var en krigerbesetning som seilte på vakt for Norge, i innland og utland, på øvelser og i operasjoner.

Vi var den første besetningen som kom hjem fra Flag Officer Sea Training i England med karakter ni av ti. Britene kjører her et seks ukers treningsopplegg med trusler fra luften, overflaten og under vann – samtidig som du har brann og havari inne i fartøyet. Det er intens trening fra morgen til kveld, og som fartøy skal vi ikke bare ta vare på oss selv, men også en styrke med andre fartøy. Vi leker ikke krig i Forsvaret, vi trener faktisk på dette hver dag – for å kunne beskytte de norske verdiene som vi så inderlig verdsetter.

Det er ikke noen annenplass i krig.

Da KNM «Helge Ingstad» og «Sola T/S» kolliderte 8. november 2018 i Hjeltefjorden var det mange som ikke gjorde jobben sin.

Losen og kapteinen på «Sola T/S» gjorde ikke jobben sin, vaktsjefen om bord på KNM «Helge Ingstad» gjorde ikke jobben sin, og vaktsjefen på Fedje VTS gjorde ikke jobben sin.

«Hva gikk galt?» Spør Jan O. Jacobsen i et innlegg i Bergens Tidende – med overskriften «Noen ganger er det ingens feil».

Var det menneskelige feil? Ja, her var det utvilsomt menneskelig feil hos alle involverte.

Var det omgivelsesfeil? Trafikktetthet, feil bruk av dekkbelysning og seilas på feil side av leden.

Var det systemfeil? Alle tilgjengelige hjelpemidler ble mest sannsynlig ikke benyttet, og Fedje VTS' kontroll på trafikken i området var ikke god nok.

Var det prosedyrefeil? Sambandsprosedyrer ble ikke brukt, det er ikke rom for «ehh» eller sjargong på VHF.

Det var mange som ikke gjorde jobben sin denne skjebnesvangre natten i Hjeltefjorden.

Syndebukker har vi holdt oss med siden tidenes morgen, for det er så behagelig å ha noen å henge ut til tørk. Gi uhellet et ansikt, et navn eller en tittel.

Vi er alle bare mennesker, vi gjør feil – og det som gjør oss bedre er at vi reiser oss opp, lærer – og går videre styrket, som enkeltmennesker og organisasjon.

Sjøforsvaret har ikke tatt lett på denne hendelsen, hver millimeter av vaktsjefklareringen og brotjenesten er gjennomgått, vi er en lærende organisasjon og søker alltid å bli bedre.

Vaktsjefen om bord på KNM «Helge Ingstad» den natten er en særdeles dyktig navigatør – jeg hadde ikke nølt ett sekund med å gi ham ansvaret på broen min og gått i krigen med ham.

I mediene fremstilles ofte Forsvaret og Sjøforsvaret som en organisasjon der vi bare tafser på hverandre og grisekjører langs Norges kyst.

Det er faktisk ikke tilfellet.

Men vi representerer samfunnet for øvrig, og 18-åringer som akkurat har kommet ut av russetiden er nok ikke representativt for samfunnet eller Forsvaret for øvrig.

Våre allierte ser til Norge når det gjelder innaskjærs navigering og hvordan lede ubåtoperasjoner. For vi er de beste.

Det koster å være i front og det skal være krevende å balansere på knivseggen.

Kun de beste klarer det, og selv de faller av og til.