Innlegg: Vi kan lære av koronakrisen, men ikke av diktaturer

Jeg tror han tar feil når han sier at asiatiske land håndterer korona bedre enn Europa og USA. Det er ikke geografi som skiller oss – det er styringsform.

Hvis jeg skal spå fremtiden, som Solheim har gjort, vil jeg heller si: Demokratier takler slike kriser bedre enn autoritære stater som overkjører demokratiske institusjoner og undertrykker fri meningsytring om situasjonen.

Det første registrerte smittetilfellet fant sted i Kina i november. Legen Li Wenliang forsøkte å advare kolleger om det nye viruset 30. desember. Han ble forsøkt stoppet av kinesiske sikkerhetsmyndigheter.

Li døde selv av viruset i februar.

Hadde myndighetene lyttet til Dr. Li, kunne de ha redusert spredningen fra Wuhan. Men det gjorde de ikke.

Det er mange artikler om hvor handlekraftig kommunistregimet i Beijing møtte korona. De kunne bygge sykehus på én uke og de satte hele byer i karantene. Dette er «tøffingpolitikk» som minner om gamle westernfilmer der sheriffen rir inn i byen for å ordne opp.

Det samme hørte vi om Hitler som bygget autobahn og Stalin som industrialiserte Russland. Resonnementet var like feil da som nå.

Forskere ved University of Southampton viser at hvis Kina hadde reagert tidligere kunne antall tilfeller blitt redusert med opp til 95 prosent. I stedet ble leger som Dr. Li forsøkt truet til stillhet. Opposisjonelle i Kina og Hongkong minnes Dr. Li som et eksempel på myndighetenes brutalitet.

I Europa, og i Asia, har flere land funnet måter å håndtere krisen på uten å plukke fra hverandre demokratiet. Krisepakker blir vedtatt gjennom åpne prosesser med bred enighet. Uavhengig presse gransker regjeringens forslag og sivilsamfunnet presser på hvis noen er utelatt.

I Kina er det enklere: Xi Jinping som bestemmer.

Solheim etterlyser USAs lederrolle. Det gjør jeg også, men det er ikke USA, men president Donald Trump som skyr unna denne lederrollen. En hvilken som helst annen amerikansk president ville med all sannsynlighet hatt en helt annen profil. Men er ikke det amerikanske folket fornøyde med ham, får de anledningen til å velge en ny president ved utgangen av året.

Det samme kan ikke sies om formann Xi, som kan bli sittende på livstid om han ønsker det.

I mellomtiden står lille Taiwan uten WHOs støtte. Det har landet Solheim beundret, satt en stopper for.

Solheim siterer både kommunistleder Zhou Enlai og Konfucius. La meg sitere et av mine forbilder. Det går til kjernen av hvorfor jeg mener demokratier er bedre rustet til å håndtere kriser som dette:

«Ytringsfriheten er grunnlaget for menneskerettighetene, kilden til medmenneskelighet og sannhetens mor».

Sitatet tilhører vinner av Nobels fredspris, Liu Xiaobo.