KI i helse går i stå

Introduksjonen av kunstig intelligens i helsevesenet kan få stor betydning for de som jobber i førstelinjen i helsevesenet, og menneskene de skal hjelpe. Trolig vil vi både kunne redde liv og sikre raskere og mer riktig behandling for mange pasienter ved klok bruk av kunstig intelligens i medisinsk nødmeldetjeneste.

Derfor er det synd når utviklingen stopper opp som følge av manglende tilgang på data fra offentlige registre og lang saksbehandlingstid for søknader om godkjennelser til forskningen.

Regjeringen har satt seg et tydelig mål om at Norge skal være et lokomotiv på etisk og riktig bruk av kunstig intelligens (KI). Ordrett skriver regjeringen i sin digitaliseringsstrategi at «offentlig sektor skal anvende KI for å utvikle bedre tjenester og løse oppgaver mer effektivt».

I forskningsgruppen jeg er en del av på Haukeland universitetssykehus gjør vi dette i praksis ved å se på hvordan KI kan brukes som beslutningsstøtte for operatører når folk trenger akutt hjelp og ringer 113. Tilsynelatende er myndighetene enige med oss i at KI kan være med på å løse en del av fremtidens utfordringer i helsevesenet.

Blant annet har digitaliserings- og forvaltningsministeren uttalt at innen 2025 skal 80 prosent av offentlig sektor ta i bruk KI. Det kommer også klare signaler fra regjeringen, blant annet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, om at KI kan avlaste helsepersonell for en rekke oppgaver og øke effektiviteten og tid til rådighet for pasientbehandling.

Vi som forskere river oss derfor i håret når vårt viktige prosjekt, som er støttet av Forskningsrådet og godt forankret i det offentlige uten tanker om økonomisk profitt, stopper helt opp. Grunnen er at vi må vente opptil ett år på utlevering av data fra offentlige helseregistre.

Når man møter flere slike forsinkende ledd, tar utviklingen urimelig lang tid. Godkjennelser fra flere instanser, som de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), er en selvfølge når sensitive data skal behandles, men at alt skal ta så lang tid er uholdbart.

Det kan altså ta fire til fem år å utvikle KI på en grundig, lovlig og sikker måte slik systemet er i dag. Og det til tross for at alle, enten de jobber i REK, Legemiddelregisteret eller andre steder, selvfølgelig gjør jobben sin på best mulig måte.

Konsekvensene av dette tungrodde systemet er flere. For det første gjør forsinkelsene at prosjektene og løsningene kan være utdaterte når de endelig blir klare til å tas i bruk. I tillegg kan vi havne i et kappløp med kommersielle aktører som utvikler alternative løsninger som er produsert raskere, men uten samme forankring i reelle data og forskning.

Mye av det formelle med lovendringer og føringer er på plass, så hva som gjør at prosessene stopper opp ligger nok hos de enkelte instanser og i deres kapasitetsbegrensninger.

Jeg har god tid og skal være tålmodig, men jeg synes det er trist for helsevesenet og pasientene at vi med dagens systemer ikke klarer å utnytte mulighetene som ligger i kunstig intelligens.