Innlegg: Få har flere kvinner enn de må
De aller fleste styrer i børsnoterte selskaper oppfyller kravet om kvinneandel, men etter over 15 år med lovbestemt kjønnskvotering har få styrer flere kvinner enn de må. Har 40-prosentregelen blitt et nytt tak?
Likevel viser en fersk kartlegging vi i Storebrand har gjort av styrene i de 25 største selskapene på Oslo Børs at:
- Bare fire selskaper har kvinnelig styreleder.
- Kun ti av selskapene har en kvinneandel på over 40 prosent.
- I bare fire selskaper er det 50 prosent kvinner i styret, av dem har tre et flertall av kvinner.
Er det tilfeldig? Eller er det slik at valgkomiteene er mette når lovkravet om 40 prosent kvinneandel er oppfylt? Regelverket skulle etablere et minimumskrav, et gulv. Jeg frykter at kravet i stedet er blitt et nytt tak.
Jeg skulle gjerne trukket frem Storebrand som et selskap med 50 prosent av begge kjønn i styret, men heller ikke vi har mer enn 40 prosent kvinneandel. Tre av ni medlemmer av konsernledelsen i Storebrand er kvinner, mens andelen kvinner blant alle ledere er 39 prosent. Det er ikke godt nok.
Vi jobber systematisk med å styrke kjønnsbalansen på alle ledernivåer, blant annet ved å nominere flere kvinner til lederutviklingsprogrammer og i rekrutteringsprosesser for lederstillinger. Det skal være minst én kvinnelig og én mannlig finalekandidat ved rekruttering til lederstillinger, og begge kjønn skal være representert i intervjuteamet.
Vi må jobbe systematisk med både lederrekruttering og styresammensetning for å unngå det enkleste – å velge den som er likest deg selv. Ikke for å være snill mot dem som er underrepresentert, men fordi det er lønnsomt på sikt med en ledelse og et styre som speiler kundene og organisasjonen.
Et annet verktøy er å stille krav til likestilling i selskapene vi handler med. Høsten 2020 lanserte Storebrand en innkjøpsstrategi der vi blant annet stiller spørsmål til våre leverandører om hvilke resultater og mål de har for økt mangfold i bedriften.
Toppen av norsk næringsliv er fortsatt dominert av menn. Andelen kvinner i ledergrupper er ikke blitt nevneverdig høyere, og vi har ikke sett noen formidabel økning av kvinnelige styreledere. I tillegg gjelder jo ikke loven for alle. Av 58 noteringer på Oslo Børs eller Euronext Growth i fjor er det kun ti selskaper som treffes av lovfestet krav om 40 prosent kvinneandel, altså asa-selskaper.
Det vil si at de aller fleste av de nynoterte selskapene slipper unna kravet om 40 prosent kvinner i styret. I flere av selskapene finnes det foreløpig ikke en eneste kvinne i styret.
Koronapandemien har lært oss at omstillingsevne er helt nødvendig. Vi trenger stadig nye tankesett. I tillegg til å nå målet om kjønnsbalanse, bør vi få inn flere med ulik bakgrunn og alder. Vi trenger flere gode hoder og perspektiver i tiden fremover. Å nå minimumskravet må ikke bli et hvileskjær.
Historisk har likestillingskampen krevd en utrettelig stå på-vilje i hvert eneste steg på veien mot et mer rettferdig samfunn. I Norge nyter næringslivet, styrerommene og ledergrupper hver dag godt av kvinnekampens mange seire, og vi må også være vårt ansvar bevisst.