Inntektsforskjeller: DN sammenligner epler med pærer

Lavlønnsutvalget finner liten endring i lønnsforskjeller de siste årene. DN kan likevel ikke avlyse ulikhetsdebatten, selv om det er beleilig.

Linda Nøstbakken (bildet) fra SSB ledet lavlønnsutvalget, som nylig fremla sin rapport om utviklingen i lønnsinntekter i Norge.
Linda Nøstbakken (bildet) fra SSB ledet lavlønnsutvalget, som nylig fremla sin rapport om utviklingen i lønnsinntekter i Norge.Foto: Eivind Senneset
Dette, mener DN, gjør at «debatten om de voksende lønnsforskjellene får en realitetssjekk» (lederartikkelen 18. juni). DNs presisjonsnivå er imidlertid overraskende lavt. Flere ulike ting sauses sammen når avisen nærmest avlyser den franske økonomen Thomas Pikettys analyser og harselerer med politikere som har vært bekymret for økte forskjeller.

Det er godt nytt at lavlønnsutvalget finner liten endring i lønnsforskjeller de siste årene. Dette kommer av at vi har et organisert arbeidsliv og en lønnsdannelse som eksplisitt søker å utjevne lønnsforskjeller.

DN kan likevel ikke avlyse ulikhetsdebatten, selv om det er beleilig. Det er ikke forskjeller i lønn som har vært den største debatten i Norge de siste årene.

Mange av oss har vært bekymret for den kraftige økningen i inntektsulikhet. Inntekt er, som DN bør vite, et begrep som dekker langt mer enn lønn. Det innebærer også kapitalinntekter. Noen har langt mer av dem enn andre. De aller rikeste får mestepartene av inntektene sine fra aksjer.
Vi ser også økende formuesulikhet. Studier fra SSB viser at den rikeste prosenten i Norge eier om lag en fjerdedel all formue, og den rikeste promillen eier 14 prosent. Studier har dessuten vist at landets rikeste skjuler mange milliarder kroner i utlandet, noe som gjør at formuesulikheten sannsynligvis er enda høyere enn vist i denne statistikken.

Inntekt og formue henger sammen. Økt formue gir økte kapitalinntekter, som igjen gir økt formue. Det gir økt økonomisk makt som også kan bli politisk. Det bør bekymre alle som er opptatt av et liberalt demokrati.

DN mener vi bør bytte ut bekymringen for ulikhet med en bekymring for vekst. Det er kortsiktig og uklokt dersom økonomisk utvikling er målet for framtiden. Flere studier, og også organisasjoner som IMF og OECD, har pekt på hvordan små forskjeller er en forutsetning for vekst.

Heldigvis klarer de fleste å ha flere tanker i hodet samtidig.

Publisert 23. juni 2024, kl. 17.58Oppdatert 23. juni 2024, kl. 17.58
LønnLønnsdannelseInntektsforskjellerUlikhetPolitikk