Innlegg: Bakterier og insektlarver kan avhjelpe matkrisen
Å bruke areal til asfalt og betong er ti til hundre ganger mer lønnsomt enn å bruke det til fotosyntese – selv i en matkrise. Det er på tide å tenke nytt.
FN vil utrydde sult før 2030. Norge har matsikkerhet som matpolitisk hovedmål. Det bærer galt av sted. Flere sulter. Vårt matsystem viser seg sårbart når Russland angriper Ukraina.
Sårbarheten er et symptom, den langsiktige utviklingen ligner mer og mer en kronisk lidelse. Årlige vekst i avling per arealenhet er fallende, og mer eller mindre halvert for hvete, mais og soyabønner siden 1970 og 80-tallet. Vi utvider jordbruksarealet på bekostning av skog og myr, og forsterker med det problemet.
FNs klimapanel stadfestet nylig at famlende klimapolitikk betyr reduserte avlinger og mer hyppig avlingssvikt. Samtidig vokser verdens befolkning, og fattige land skal ha rom for økt kjøpekraft. Problemet er tydelig.
Det er fristende å sløse. Selv i en truende matkrise er det ti til hundre ganger mer lønnsomt å bruke areal til asfalt og betong, enn til fotosyntese. Foreløpig er det antagelig fem til ti ganger dyrere å produsere bærekraftig protein, enn å importere fra land som avskoger.
Etter 35 år i skyggen av kugalskapskrisen i Europa er det fortsatt lite sannsynlig at vi vil ha råd til å sortere, regulere og håndtere slam, mat- og slakteavfall, slik at vi effektivt og trygt kan gjenvinne næringsstoffene.
Ensidig matfokus kan også gi sløsing. Vår avhengighet av fossile karboner truer matsikkerheten. De samme næringsstoffene og arealene som leverer mat, skal også brukes til å redusere vår fossilavhengighet.
Vi har mulige løsninger. Avlingsnivåene i vanlig kornproduksjon kan økes. Vi kan velge fra et nær ubegrenset mangfold av organismer og teknologier:
- Insekter kan omdanne matavfall til høyverdig protein, sukker og fett.
- Vi kan fange og utnytte CO2 rett fra fabrikkpipen og tilføre lys og næringsstoffer fra luft og vann. Det gir næring til mikroorganismer. De driver fotosyntese uten å bruke dyrket mark, og sirkulerer karbon, vann og næringssalter.
- Vi kan raffinere kvister og flis, tang og gress til sukker og organisk materiale, hente nitrogen fra luften og få gjærbakterier til å levere protein.
- Langt fra alt er nytt. Equinor dyrket bakterier i sitt Norferm-anlegg på Tjeldbergodden for 20 år siden. Bakteriene spiste metan og leverte protein.
- Aker Biomarine har i en årrekke vært pionerer i å utnytte marine arter som krill, ressurser vi tidligere ikke evnet å utnytte. Det er mye mer å utforske og høste av.
Norge har forutsetninger for å løfte mangfoldige muligheter over i bærekraftig, storskala sirkulering av næringsstoffer for fôr- og matproduksjon. Mulighetene bygger på utforskning av naturlige prosesser på land og i sjø.
I Norge kjenner vi godt til fôrutfordringen for oppdrettsnæringen, og vi vil være blant de første til å høste verdi av nye løsninger.
Vår viktigste forutsetning kan være evne til å bære risiko. Equinors Norferm ble et ulønnsomt forsøk på å utnytte naturgass som det en gang var vanskelig å få solgt. Gass viste seg mer verd som energibærer eller som ammoniakk og nitrogengjødsel for kornproduksjon, enn som bakteriemel.
Knapphet på mat og knapphet på energi hører uløselig sammen, matkriser er gjerne også energikriser.
Risikovillige investorer kan tape penger ved å satse på nye løsninger som mikroorganismer, gjærbakterier eller insektlarver. Fellesskapet kan tape matsikkerhet ved å la være. Risikoen ved satsing på ny protein- og matproduksjon må derfor løftes i fellesskap.
Det blir stadig mer påtrengende.