Derfor fatter ikke norske elever matte
Langtidsminnet trenger pauser og gjentagelser. «Gammeldagse» undervisningsmetoder virker bedre enn dagens læreplan.
Norsk læreplan er overfylt med verb om alt elevene våre skal gjøre, men med få detaljer om hva de faktisk skal kunne. Lærerne bruker utforskende metoder og elevaktiv undervisning. Men denne pedagogikken spiller ikke på lag med hjernen. Derfor er mange elever dømt til å tape i mattetimene.
Vi må nemlig ta hensyn til arbeidsminnet.
Hva hukommelsen trenger for at ny kunnskap skal feste seg, er ikke et viktig tema i norsk lærerutdannelse. Men ikke en eneste pedagogisk metode har effekt hvis arbeidsminnet blir overbelastet. Det er flaskehalsen som all ny kunnskap må igjennom. Hos voksne er det plass til fire til syv biter informasjon, og hos mange barn er det mye mindre plass.
Derfor er det kritisk at undervisningen i barneskolen ikke overbelaster arbeidsminnet.
Dessverre er det akkurat det vår læreplan legger opp til med sine ferdigheter.
For å jobbe utforskende, må elevene holde mange informasjonsbiter i arbeidsminnet samtidig, og hvis kunnskapen er ny, får de heller ikke hjelp av langtidshukommelsen.
For at ny kunnskap skal feste seg i langtidsminnet, må vi øve målrettet og gjøre det flere ganger. Mellom repetisjonene trenger vi pauser, og noen av pausene bør inkludere søvn. Norske matematikkbøker legger derimot opp til variasjon side opp og side ned. Ikke før har elevene løst én type oppgave, så skal de løse en helt annen type oppgave fordi lærerplanen legger stor vekt på ulike strategier.
Matematikkundervisning der læreren viser og elevene hermer, også kalt direkte instruksjon, spiller derimot på lag med hukommelsen. Her får elevene raskt tilbakemelding og kan tilegne seg ferdigheter gradvis. Arbeidsminnet blir avlastet slik at elevene kan konsentrer seg om beregningene.
Jeg har nylig undervist en barneskoleelev som hadde begynt å hate matte på denne måten. Etter ti timer er matematikk moro igjen. Selvtilliten er tilbake. Han vet at han kan.
De som har utviklet læreplanene, ser ut til å ha glemt at vi trenger kunnskap for å tenke. Vi blir rett og slett smartere av bakgrunnskunnskap.
Kunnskap er helt nødvendig for kreativitet. Det har de forstått i England hvor de har en kunnskapsbasert læreplan, men ikke i Skottland hvor de har en kompetansebasert læreplan som ligner vår. Etter at Skottland innførte denne læreplanen, har elevene gjort det stadig dårligere på internasjonale undersøkelser som Pisa. Engelske elever gjør det derimot mye bedre, også sammenlignet med norske elever.
Nå har Sverige snudd og startet arbeidet med å utvikle en kunnskapsbasert læreplan som tar hensyn til elevenes kognitive utvikling og behov for grunnleggende kunnskap. Når vil Norge endre strategi?
Noen kilder
Knowledge- and Evidence-Based Education: Reasons, Trends, and Contents. Mind, Brain and Education, vol. 5, 2011
Dyslexia and dyscalculia, edited by Michael A. Skeide, Best Practice and Policy in Math Education, s 444-460, Cambridge University Press, 2022
Pedagogikk på lag med hjernen. Hanne S. Finstad, Universitetsforlaget 2023.