Innlegg: Grønnvasking fra Sintef om havbunnsmineraler

Lars Sørum og Sintef viderefører i sitt innlegg en rekke myter som forenkler, fordummer og grønnvasker historien om havbunnsmineraler.

Klumper av sulfid finnes det også på norsk sokkel, også disse med en svært høy konsentrasjon av sjeldne mineraler fra jordens indre.
Klumper av sulfid finnes det også på norsk sokkel, også disse med en svært høy konsentrasjon av sjeldne mineraler fra jordens indre.Foto: Tommy Ellingsen
Forskningssjef Lars Sørum i Sintef feirer regjeringens beslutning om å konsekvensutrede utvinning av havbunnsmineraler (DN 7. oktober). Vi er enige i at denne saken fikk for lite oppmerksomhet i valgkampen, men i motsetning til Sintefs grønne halleluja ser WWF Verdens naturfond en prosess som overkjører forskning og naturhensyn, og må derfor rope varsko.

Havbunnsmineraler er ikke, som Sørum hevder, et bærekraftig alternativ til annen gruvedrift. Naturkonsekvensene av havbunnsmineraler er i dag dårlig kjent. Vi vet at gruvedriften vil ploge minst 15 cm ned i havbunnen, og suge massen opp i et rør hvor mineralene filtreres ut. Dette skal skje i områder med unike og skjøre økosystemer som har bygget seg opp i millioner av år, som ikke kan gjenoppbygges. Giftig slam pumpes tilbake, hvor det kan spres og blokkere ut lys og oksygen, forsure havet og ødelegge livet i enorme dyphavsområder. Det vil også påvirke klima, da oppvirvling av havbunnen medfører massive klimagassutslipp.

Og nei, det er ikke bare miljøbevegelsen som advarer. Forskere ved UiB, Havforskningsinstituttet og NORCE advarer alle om manglende kunnskap, og påpeker at den planlagte åpningsprosessen ikke vil ha nok tid til å kunne forsvarlig utrede konsekvensene. Også Miljødirektoratet har uttalt seg kritisk. Nylig krevde verdens naturvernunion IUCN et midlertidig forbud (moratorium) mot utvinning av havbunnsmineraler, et krav WWF stiller seg bak. Hele 81 land stemte for et forbud til man vet nok om konsekvensene, Norge var blant de 18 landene som stemte imot.

Næringsaktører stiller seg også bak. Samsung, Google, Volvo og BMW har alle støttet et moratorium og avstår fra å bruke havbunnsmineraler. Dette reflekterer en større bevissthet om sammenhengen mellom naturhensyn og forretningsdrift. EUs grønne taksonomi vil stille strenge krav til naturfotavtrykk, noe som gjør at selskaper som bruker havbunnsmineraler kan risikere å miste sitt grønne stempel. Det er altså ikke slik at næringslivet, som skal gi oss det grønne skiftet, ønsker havbunnsmineraler.

Dette er fordi havbunnsmineraler slettes ikke er en forutsetning for det grønne skiftet. I en rapport fra Verdensbanken vises det at blant mineralene som finnes på havbunnen er det kun kobolt som kan være kritisk for det grønne skiftet. Få forekomster og konsentrerte bruksområder, hovedsakelig batteriproduksjon, kan medføre knapphet i et grønt skifte. Andre mineraler, som kobber eller nikkel er langt vanligere og brukes i en rekke næringer. Det finnes med andre ord nok ettersom man kan utvinne mer eller redusere bruken i andre næringer og overføre den til de «kritiske» grønne næringene.

Heldigvis gjøres det mye for å bytte ut kobolt. Tesla har innført jernsulfid-batterier, mens store produsenter som BMW, Mercedes og Toyota utvikler faststoffbatterier. Kobolt-frie løsninger vil redusere kostnader, ha større kapasitet og er langt sikrere enn dagens batterier.

Sirkulærøkonomi må uansett være førsteprioritet. Mineralene vi ikke utvinner er de mest miljøvennlige. Dette vil være nødvendig for økonomien, som i dag bruker 1,7 ganger mer naturressurser enn vi trygt kan ta ut uten å overskride planetens tålegrenser og gjør uopprettelig skade på natur og økosystemer. Et sirkulært skifte er også god butikk for Norge, hvor flere aktører nå posisjonerer seg for å utnytte muligheter innen gjenvinning og produksjon av batterier.

Sirkulærøkonomi vil også gi mindre forbruk enn i mange analyser av verdens fremtidige mineralbehov, som baserer seg på vekst i dagens masseforbruk. Nye eierskapsmodeller og delingsøkonomi vil utfordre dette. Eksempelvis ønsker færre unge å eie egen bil og bruker heller delingstjenester. I Norge er vi i dag i verdenstoppen i bileierskap, med to personer per bil. Det er neppe normen i fremtiden.

Det er også naivt å tro at utvinning av havbunnsmineraler vil bedre vilkårene til gruvearbeidere i Kongo. Ser man for seg det fremtidige mineralbehovet som Sørum og andre gjør, vil havbunnsmineraler komplementere, ikke erstatte det som utvinnes i dag. Hvis man virkelig vil endre situasjonen bør man heller ta sikte på å jobbe i verdikjeden for å fremme menneskerettigheter og bærekraft. For eksempel jobber både EU og Fair Cobalt Alliance med transparens og sertifisering for bærekraftig kobolt.

I motsetning til grønn hallelujastemning er det altså all grunn til å rope varsko mot en forhastet og dårlig utredet konsesjonsprosess. WWF vil sterkt oppfordre den nye regjeringen til å lytte til vitenskapen og Miljødirektoratet, og gå inn for et moratorium for utvinning av havbunnsmineraler.

Publisert 11. October 2021, kl. 11.48Oppdatert 11. October 2021, kl. 11.48
MineralerSintefGruvedriftSolberg-regjeringenNorce