Må stanse kriminelles hjemmealenefest i statskassen

DN har i en serie artikler satt søkelys på svindel av offentlige tjenester, der kriminelle tilsynelatende stikker en spade inn i statskassen og bare skuffer penger ut. Alt fordi «systemet er basert på tillit».

Holdningen fra myndighetene er deprimerende naiv. Man kan ikke øse ut penger basert på tillit, uten å ha tilhørende kontroll. Det blir som de foreldrene som får huset sitt rasert av ungdommer med hjemmealenefest og som sier «hvordan kunne jeg forutsett det – jeg var jo bare på hytta og stoler på barna våre».

Banker har omfattende krav til elektronisk overvåkning av transaksjoner. Blant annet fikk en bank i fjor 150 millioner kroner i bot for å ha et for dårlig system. Samtidig fremstår det som at det offentlige ikke har gode, automatiserte kontrollsystemer som kan plukke opp misbruk av ordningene.

Det kan da ikke være så vanskelig å se mønstrene i misbruket, sette opp alarmer i systemene om dette og så stanse utbetalinger frem til saken er undersøkt?

Så får vi heller akseptere at det av og til tar litt lengre tid å få utbetaling.

Hvor er tiltaksplanen fra myndighetene for å hindre misbruket?

DNB og andre har ropt høyt om dette lenge. Ingen av de DN har intervjuet kan vise til noen som helst planer om å gjøre noe med det.

Jeg er overbevist om at DNB og andre banker gladelig stiller kompetanse til disposisjon for å bistå i å sette opp gode, elektroniske overvåkningssystemer i det offentlige som i større grad oppdager og forhindrer misbruk. Dette vil være mye mer effektivt enn det samarbeidet som i dag finner sted mellom det offentlige og private.

Offentlig Privat Samarbeid – anti-hvitvasking og terrorfinansiering (OPS AT) fremstår for eksempel mer som et kaffeslabberas om trender enn noe som faktisk får konkrete resultater. Dette fordrer politisk handling for å endre regelverket om informasjonsdeling mellom det offentlige og det private, som flere har rettet oppmerksomheten mot i det siste.

Så må Nav og Skatteetaten få midler til å ansette kompetente ressurser for å følge opp alarmer og politianmelde forsøk på (og gjennomført) misbruk. Og hvorfor setter man ikke opp spesialiserte trygde- og skattemisbruksenheter i politi og påtalemyndighet som kan straffeforfølge i større grad?

Det samme har Skatteetaten uttalt i flere tilfeller. En direktør i Skatteetaten uttaler for eksempel i episode 55 av podkasten Økokrimpodden at «vi kan ikke bare hive ting på bordet til politiet og skape en restanseliste som bare ikke tar seg ut».

Jo, det kan dere. Og det må dere.

Hvordan kan Skatteetaten ellers synliggjøre hvor stort misbruket er og hvor underbemannet politi og påtalemyndighet er på dette området?

Denne unnlatelsessynden fra Nav og Skatteetaten oppfordrer til økt svindel.

Økt bemanning på kontrollområdet i Nav og Skatteetaten og spesialiserte trygde- og skattemisbruksenheter ville vært selvfinansierende bare på avverget bedrageri. I tillegg ville man fått økte skatteinntekter når oppdagelsesrisikoen for skatteunndragelse øker.

Det er på tide å komme seg hjem fra hytta og avverge hjemmealenefesten i statskassen.