Tillit er å avstå fra å telle

Å sette mål for bruken av felles ressurser og kontrollere om målene nås, er ikke urimelig. Men det er ikke tillitsbyggende.

Et ofte brukt eksempel på mål- og resultatstyring i helsesektoren er såkalt aktivitetsbasert finansiering som gir sykehusene penger etter hvor stor aktivitet de har etter oppsatte mål, skriver innleggsforfatteren. Her fra en operasjon på radiumhospitalet. Foto: Per Thrana
Et ofte brukt eksempel på mål- og resultatstyring i helsesektoren er såkalt aktivitetsbasert finansiering som gir sykehusene penger etter hvor stor aktivitet de har etter oppsatte mål, skriver innleggsforfatteren. Her fra en operasjon på radiumhospitalet. Foto: Per Thrana
Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten og i Finansdepartementet, skriver direktør Hilde Singsaas i Direktoratet for økonomistyring i et innlegg i DN 30. januar. Ved å sette opp det hun hevder er myter om målstyring, unngår hun den kritikken som faktisk har vært rettet mot målstyring i praksis, og på finurlig vis fremstilles mål- og resultatstyring som tillitsbasert styring.

Det er to innvendinger som kan rettes mot dette. For det første at hun ber oss vurdere mål- og resultatstyring ut fra intensjonen og ikke slik det blir praktisert. På denne måten avviser hun de litt upresise mytene om mål og resultatstyring.

Dernest er det fremstilling av «tillit» som synonymt med styring, der hun vrir mål- og resultatstyring til å skulle forstås som tillitsfremmende.