Vi har kommersiell egeninteresse i å kutte utslipp på sokkelen
Fremtidig lønnsomhet i norsk petroleumsnæring fordrer utslippskutt, og bransjen må ta et større ansvar for å produsere utslippsfri kraft.
For det første skal antall kvoter reduseres med 62 prosent i 2030 sammenlignet med 2005, og ned til null allerede i 2040. Dersom Norge har ambisjoner om å videreutvikle aktiviteten på norsk sokkel utover 2040, er vi derfor nødt til å produsere med så lave utslipp som mulig. Det blir derfor svært kortsiktig å legge opp til at norsk olje og gass skal produseres med urensede gasskraftverk med virkningsgrad ned mot 30 prosent.
På kort og mellomlang sikt har EU behov for all den naturgassen Norge kan produsere. Over tid vil det bli et behov for å konvertere mer av denne gassen til utslippsfritt blått hydrogen. Blått hydrogen koster i dag omtrent halvparten av grønt hydrogen.
For et land som Tyskland, som nå skal bygge ut 10.000 km med hydrogenrør for å betjene behovene i tysk industri, vil blått hydrogen være en langt rimeligere måte å skalere hydrogenøkonomien enn å basere seg på dyrere, grønt hydrogen.
EU har imidlertid satt en utslippsgrense for blått hydrogen for at den skal regnes som lavutslipp. Dersom gassen vi skal konvertere til blått hydrogen produseres med høye utslipp, kommer vi over denne grensen.
Vi har derfor en betydelig kommersiell egeninteresse i å kutte utslippene fra egen olje- og gassproduksjon.
Bjerkholt mener havvind er dyrt, og at man derfor bør la være. Jeg vet ikke hva han tror at kraft produsert med offshore gassturbiner koster, men med normale gasspriser snakker vi om en pris på rundt to kroner per kilowattime (kWh). Ikke spesielt billig, og antagelig langt dyrere enn prisen for flytende havvind i en langsiktig kraftkjøpsavtale.
La oss også huske at staten i dag betaler 78 prosent av prisen, enten den er produsert fra gasskraft på plattform eller havvind. For oljeselskapene vil en langsiktig kraftkjøpsavtale på 150 øre per kWh for flytende havvind reelt sett koste 33 øre.
Samtidig vil det være investeringskostnader med kabler til land og annen infrastruktur som kommer i tillegg. Det er viktig at denne kostnaden kan deles på flere, ved at vi gir tredjepartstilgang til infrastruktur for elektrifisering. Slik kan kostnadene reduseres. Videre vil nye funn i stor grad være basert på «tie-ins» til eksisterende felt, som dermed kan nyttiggjøre seg investeringene som gjøres.
Bjerkholt mener Høyre ønsker budkamp om de dyreste klimautslippene. Høyre mener bransjen selv må skaffe til veie deres gjenstående kraftbehov på terawattimer – fordi alternativet er dyrere for Norge.
*