Driver uforutsigbar politisk styring gjennom enkeltsaker
Sikkerhetspolitikk er blitt en integrert del av å drive butikk. Dette er akseptert som premiss i næringslivet, men uforutsigbarheten fra politisk hold er problematisk.
- I forbindelse med det planlagte salget av eiendommen Søre Fagerfjord på Svalbard, gjorde regjeringen det klart at salg til en aktør fra et land som anses å utgjøre en risiko for nasjonal sikkerhet, ikke vil bli akseptert.
- I tillegg uttalte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl nylig at regjeringen er forberedt på å si nei til kinesiske aktører som ønsker å etablere seg i Kirkenes havn.
I begge tilfeller viser regjeringen til hensynet til nasjonal sikkerhet som begrunnelse, og det er det vanskelig å være uenig. Slik politisk styring av næringslivet gjennom enkeltsaker er imidlertid problematisk.
Sikkerhetspolitikk og geopolitikk påvirker den kommersielle risikoen for norske virksomheter i stadig større grad. I årets trusselvurderinger var de hemmelige tjenestene mye klarere enn før på at Kina utgjør en trussel for norske bedrifter som er eksponert mot nasjonale sikkerhetsinteresser.
I sommer var statsminister Jonas Gahr Støre tydeligere enn noen gang på at norske bedrifter må ta hensyn til Kina som trusselaktør. Like etter reiste han på statsbesøk til Kina for å fremme norske næringsinteresser.
Støre illustrerer dermed den krevende balansegangen mellom risiko og muligheter som preger dagens samhandling med Kina.
Kina er fortsatt en viktig handelspartner, og er i mange bransjer avgjørende for kommersiell drift. Samtidig forventes det at norske bedrifter i økende grad tar hensyn til nasjonal sikkerhet i sine beslutninger, og stadig flere private aktører blir underlagt sikkerhetsloven.
Vi ser også at internasjonale aktører kan vegre seg mot å inngå kontrakter med norske bedrifter som har kinesiske aktører i sin verdikjede.
Jeg mener også at vi mangler klare trafikkregler i form av tydeligere lovgivning og politiske føringer for hvordan næringslivet skal balansere kommersielle muligheter og nasjonale sikkerhetshensyn. Disse hensynene vil ofte være på kollisjonskurs, men i dag er det vanskelig for næringslivet å forutse når en kollisjon vil finne sted, og hvilke konsekvenser den vil ha.
For øyeblikket opptrer regjeringen som et trafikkpoliti som ankommer sent og forsøker å løse enkeltsaker gjennom politiske beslutninger ad hoc.
Problemet ligger i at enkeltstående politiske avgjørelser i for stor grad styrer sikkerhetspolitikken og dermed næringslivet på dette området. Dette legger ikke til rette for et velfungerende næringsliv som balanserer hensynet til nasjonal sikkerhet med kommersielle interesser. Sikkerhetspolitikk og geopolitikk vil være en integrert del av det å drive butikk i overskuelig fremtid.
Bedriftene ønsker å bidra til sikre løsninger, men uforutsigbare politiske beslutninger gjør det vanskelig å drive balansert sikkerhetsbutikk.