Kutt i selskapsskatten ga svakere virkninger enn tidligere antatt

Selskapsskatten i Norge ble kuttet kraftig fra 2014 til 2019. Vi har evaluert kuttene for Finansdepartementet, og finner lite som tyder på at kuttene har gitt økte investeringer.

Erna Solberg reduserte selskapsskattesatsen fra 28 til 22 prosent i sin regjeringsperiode. Jonas Gahr Støres regjering har nå fått tre økonomers vurdering av effekten.
Erna Solberg reduserte selskapsskattesatsen fra 28 til 22 prosent i sin regjeringsperiode. Jonas Gahr Støres regjering har nå fått tre økonomers vurdering av effekten.Foto: Per Thrana

I perioden 2014 til 2019 ble selskapsskatten i Norge kuttet fra 28 til 22 prosent. Et viktig formål var å legge til rette for flere og bedre investeringer, både fra egne selskaper og gjennom å tiltrekke seg investeringer fra andre land. En OECD-rapport fra 2010 hadde argumentert for at selskapsskatten hemmet økonomisk vekst mer enn andre skatter. I årene som fulgte sank selskapsskatten i mange land.

Rasmus Bøgh Holmen
Rasmus Bøgh HolmenFoto: Karina Ronning

Vista Analyse og Norwegian Fiscal Studies, et senter ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, har nylig evaluert kuttene i selskapsskatten på vegne av Finansdepartementet.

Spørsmålet i evalueringen var om kuttene har økt investeringer, slik formålet var.

Gaute Torsvik
Gaute TorsvikFoto: Terje Heiestad

Dette er et vanskelig spørsmål å besvare, fordi kuttene i selskapsskatten omfattet alle selskaper i Norge. For å evaluere kuttene ordentlig trenger man en troverdig kontrollgruppe å sammenligne med. Vi bruker to strategier.

Haakon Vennemo
Haakon VennemoFoto: Privat

Vår første strategi utnytter det vi mener, med utgangspunkt i økonomisk teori, er systematiske forskjeller i hvor relevant skattereduksjonen var for ulike norske selskaper.

Vår andre strategi går ut på å sammenligne norske selskaper med andre nordiske selskaper. De nordiske landene har senket selskapsskatten, men på forskjellige tidspunkter og med ulik styrke. Det gir en naturlig variasjon i selskapsskatten som kan utnyttes til å sammenligne likeartede selskaper i Norden.

I de norske dataene hvor vi sammenligner investeringer i selskaper som er fullt ut eksponert for skattereduksjonen med selskaper som er mindre eksponert, finner vi små forskjeller i investeringer etter skattereduksjonen. Bedrifter som ikke er i skatteposisjon når skattekuttene blir gjennomført, har for eksempel ikke signifikant høyere investeringer enn lignende selskap i skatteposisjon.

Vi finner heller ikke store forskjeller mellom nasjonale og multinasjonale selskaper, eller mellom selskaper som finansierer investeringer med egenkapital og selskaper som i større grad finansierer med gjeld.

I vår undersøkelse med nordiske data sammenligner vi investeringer i Norge med Sverige og Finland, under hensyn til at selskapsskatten endret seg på forskjellig tid i disse landene. Vi ser på næringslivet som en helhet, og enkeltnæringer. Vi kontrollerer for næringsvise trender og foretar en rekke sjekker knyttet til valutakurser, effektive skatterater, tidsforsinkelse i investeringene, eierskap og makroøkonomiske forhold.

I sum gir ingen av variantene utsagnskraftige resultater.

Funnene våre indikerer dermed at lavere selskapskatt ikke kan ha hatt store effekter på investeringer. Det er imidlertid viktig å presisere at det er betydelig usikkerhet knyttet til klassifiseringen av eksponerte og mindre eksponerte selskaper, og til selve estimatene (statistisk usikkerhet), slik at det kan være positive investeringseffekter vi ikke klarer å identifisere i vår analyse. En sikrere identifikasjon krever uavhengig – tilfeldig – variasjon i skatterater på tvers av ulike selskaper.

Dersom man ønsker å estimere effekten av skatteendringer, bør man gjennomføre mer avgrensede eksperiment før man implementerer nasjonal politikk.

Samtidig er synet på selskapsskattens virkninger i endring internasjonalt. Der OECD i 2010 mente at den var den mest skadelig, argumenterer en ny OECD-rapport fra 2023 for å nyansere dette synet.

Vår undersøkelse er et datapunkt som trekker i samme retning.

En undersøkelse fra Finland, der selskapsskatten ble kuttet på omtrent samme måte som i Norge, fant heller ikke noen klar effekt på investeringer.

Skattedebatt handler i stor grad om å vurdere ulike skatteformer mot hverandre. Debatten handler både om effektivitet, som vi har undersøkt, og fordeling.

Vi har ikke vurdert selskapsskatten mot andre skatter, for eksempel formuesskatt, men det bør være en viktig oppgave fremover.

Publisert 10. desember 2024, kl. 17.00Oppdatert 11. desember 2024, kl. 19.34
SkattSelskapsskattenInvesteringerPolitikk