Hvorfor finansiere Sveits?

Skatt handler om hvordan vi finansierer samfunnet. De siste ukers skatteskriverier har blant annet vist hvordan flere superrike kutter i sine bidrag til Norge fordi de har flyttet til utlandet.

Det kan være flere gode grunner til å flytte til et land som Sveits, og jeg antar at mindre skatt spiller inn for de som har mye penger. Særlig er formuesskatten trukket frem som en vektig grunn. Uansett, ønsket om å være økonomisk lur er forståelig; ingen vil som regel betale mer enn man må.

Men valget om å flytte til Sveits eller andre land betyr ikke bare at man betaler mindre skatt. Det betyr også at man betaler til en stat som så langt ikke har gjort noe for at man er blitt så velstående som man er. Hvorfor finansiere et annet land, og ikke prioritere det samfunnet man kommer fra og har bygget opp formuen sin i?

Alle står på sett og vis i gjeld til samfunnet – også de rikeste. Det er samfunnet som har gjort velstanden og rikdommen mulig. Har man tjent mye penger, henger det ofte sammen med at man også har skapt verdier for landet. Men ikke all inntjening er et resultat av direkte verdiskaping. En del kan være profitt på verdier andre har skapt, eller generell utvikling i et marked.

Poenget er at ingen tjener penger i et vakuum. Tilliten mellom mennesker og våre felles institusjoner og naturressurser har vært forutsetninger for oppbyggingen av formuer i Norge – formuer som flere de siste årene har flyttet med seg ut av landet.

Det norske samfunnet har presserende behov for finansiering, blant annet knyttet til eldreomsorg, skoler, sykehus og forsvar. Norges forsvarsevne har kommet særlig i fokus etter at krigen brøt ut i Europa. Vi kan ikke ta sikkerheten vår for gitt. Norge har også en forpliktelse overfor andre land, blant annet gjennom Nato. Alt dette koster. Sveits – som en del formuende nordmenn nå betaler til – bidrar ikke til å dekke behov i Norge, og er heller ikke medlem av Nato.

Skattesystemet bestemmes av demokratiet. Det er forståelig at skattesystemet kan oppleves som urettferdig. Er man uenig i dagens politikk, kan man kan helt åpent fremme sin sak til politikere og opinion. Historisk har det variert hvilke partier som har fått flertall av folket til å fastsette skattepolitikken i Norge. De siste 25 årene har fordelingen vært omtrent 50/50 mellom regjeringer til venstre og høyre på spekteret. I stortingsvalget 2025 blir skatt helt sikkert igjen et sentralt tema.

Det koster kanskje mer å være rik i Norge enn i en del andre land. Det norske samfunnet er ikke billig i drift. Men Norge er et av verdens tryggeste demokratier, og et land med ressurser og organisering som har gjort det mulig for mange å leve gode liv – til og med bli styrtrike.

Flere av de formuende utflytterne har fortsatt virksomhet og et marked i Norge. Hva tenker de om at de gir penger til et helt annet land på bekostning av det norske samfunnet?

*