Skiftende skydekke i energidebatten
Jonas Nølands replikk til min kronikk «Elektrifisering av Norge er enkelt» følger et spor der det er om å gjøre å være mest mulig teknologipessimistisk når det gjelder fornybar elektrisitet fra vind og sol.
Alle utfordringer blir uoverkommelige hindre. Det blir astronomisk, useriøst, ekstremt høye strømpriser, vanvittige kostnader, tomme fraser og skiftende skydekke, som Jonas Nøland blant annet trekker frem denne gangen.
I tillegg er det viktig å underslå den utviklingen som faktisk skjer i verden. Istedenfor å peke på at solkraft og landbasert vindkraft nå gir verdens billigste strøm og at kostnadene kommer til å fortsette nedover, rettes søkelyset mot alt mulig annet.
Man må være klar over at dette også inngår i et narrativ som ønsker å etablere kjernekraft i Norge.
Viktig i dette er dessuten bruk av hersketeknikker mot dem som måtte være skeptiske til den forhåndsbestemte konklusjonen om kjernekraftens nødvendighet i Norge. Da er man ikke faktabasert.
Alle som leser min kronikk med et åpent sinn, vil kunne se at den inviterer til en roligere og mer konstruktiv dialog om energiomstilling. Poenget mitt om at fokus på energitjeneste heller enn energiinput kan stimulere til nytenkning og innovasjon, er noe av det viktigste.
Jeg benytter riktignok anledningen til også å gi et lite spark til kjernekraftlobbyen. Såpass må de tåle, men jeg ser at det likevel provoserer.
Jeg må bare anta at det er derfor Nøland ikke oppfatter hva innlegget faktisk dreier seg om.