Strømstøtten svikter på flere fronter
Dagens strømstøtte forsterker derfor inntektsforskjellene.
Sjølie siterer oss om at dagens ordning «ikke oppmuntrer til strømsparing». Han mener det er «åpenbart galt», men skriver så at strømstøtten «reduserer riktignok incentivet til strømsparing». Ja, nettopp. Incentivet reduseres, altså det motsatte av oppmuntring.
Sjølie blander sammen effekten av høy markedspris på strøm, som oppmuntrer til strømsparing, og effekten av strømstøtte, som delvis motvirker oppmuntringen.
Ved høy markedspris på strøm er det viktig at hele samfunnet sparer strøm, basert på samme høye pris. Hvis markedsprisen ventes å bli for eksempel tre kroner, vil det gi vesentlig sterkere incentiv til strømsparing enn hvis den blir 96 øre. Men under dagens ordning vil husholdningene bare betale 96 øre av de tre kronene for sin strømbruk. Resten dekkes av staten via strømstøtten.
Etter vårt forslag vil de betale tre kroner. De vil deretter motta en støtte som er uavhengig av eget forbruk, men avhengig av strømprisen.
Støtten vil mer enn kompensere dem som har strømforbruk under gjennomsnittet.
Når det gjelder fordeling, legger Sjølie vekt på at strømbruk forklares av både inntekt og en rekke andre faktorer. Det er naturligvis riktig. Likevel er det klart at husholdninger med høy inntekt i gjennomsnitt bruker mye mer strøm enn husholdninger med lav inntekt.
Dagens strømstøtte forsterker derfor inntektsforskjellene.