Ideell trussel mot fremtidens velferd

Rapporten Avkommersialiseringsutvalgets nylig la frem kan føre til minst tre alvorlige problemer som truer med å undergrave velferdsstrukturen i landet vårt.

I 2016 ble det åpnet en bar på Paulus sykehjem i Oslo. Sykehjemmet ble driftet at Norlandia, og et så enkelt livsgledetiltak som en bar ble møtt med stor entusiasme blant beboerne. Private aktører har blant annet bidratt med familiehjemsmodeller og teknologi og digitalisering i barnevernstjenester, innovativ adferdsterapi og evidensbaserte modeller som hjelper barn å bearbeide traumer.

Listen over livsviktige innovasjoner er lang. De har bidratt til å heve standarder for velferdstjenester i Norge. Dette viser hvordan private aktører kan spille en viktig rolle for utviklingen av sektoren.

Resultatene av den såkalte «mutual»-reformen i Storbritannia, hvor ideelle organisasjoner og sosiale foretak fikk fortrinn i offentlige anskaffelser, har vært blandede. Men reformen har økt antallet offentlige tjenester levert av ideelle aktører, og disse aktørene har bidratt med økt sosial verdi og tilpassede tjenester til brukerne.

Imidlertid har utfordringer som mangel på konsistens i implementeringen, svak måling av resultater og manglende langsiktig finansiering begrenset reformens samlede effekt. Mange organisasjoner har slitt med å oppskalere og opprettholde økonomisk bærekraft.

Ideelle organisasjoner innen velferdssektoren er generelt både flere, større og sterkere i Storbritannia enn i Norge. Storbritannia har en lang tradisjon for frivillige organisasjoner og sosiale foretak som spiller en sentral rolle i å levere velferdstjenester, og bredere erfaring med å levere tjenester i stor skala. Likevel har ikke reformen gått bra.

En titt på tallene til kjente, norske ideelle aktører innen velferd viser at flere av dem sliter med bemanning, kvalitet og økonomi. Det er uklart om norske, ideelle organisasjoner har kapasitet og ressurser til å fylle det enorme behovet som kommersielle aktører i dag oppfyller.

Norge leverer i dag helse- og velferdstjenester i verdensklasse, men vi står over for store utfordringer i fremtiden. Helsepersonellkommisjonen pekte i fjor på at måten vi organiserer, leverer og finansierer helsetjenestene på, ikke vil fungere tilstrekkelig i fremtiden. Det er fordi vi vil få mangel på helsepersonell, og flere eldre mennesker og folk med kroniske sykdommer vil trenge mer hjelp.

I en slik fremtid er det helt essensielt at helsesystemet er så fleksibelt som mulig. Vi må tilpasse oss og bruke mulighetsrommet på en riktig måte. Sagt litt mer tabloid: I fremtidens Helse-Norge må vi ha alle ha menn og kvinner til pumpene. Da kan ikke organisatoriske begrensninger legge hindringer.

I et forsøk på å «redde» velferden fra profitt kan vi ende opp med et system som mangler den fleksibiliteten som er nødvendig for å tilpasse seg fremtidens utfordringer. Dette er ikke bare uheldige bivirkninger, det er strukturelle svakheter som kan få alvorlige konsekvenser for hele det norske velferdssystemet.