– Når en norsk toppsjef i et tradisjonelt selskap setter seg i sin leasede BMW og kjører til jobben, legger hun igjen Ipaden og sin digitale livsstil hjemme og kjører 20 år tilbake i tiden.
Se video:
Påstanden ble servert av Jan Grønbech (48), Googles sjef i Norge, under et frokostmøte i regi av Norske Finansanalytikeres Forening onsdag. Ifølge Grønbech tør ikke norske toppledere å gripe mulighetene som digitaliseringen åpner.
Les også: Gjorde gull av Google – blir venture-investor
– De fortsetter å markedsføre seg på samme måte som tidligere, noe som gjør at Norge er et av de landene der man bruker mest penger på å markedsføre seg i gamle medier, som print, sier Grønbech.
– Vi har verdens mest digitale populasjon, men et av verdens minst digitale næringsliv, sier han.
«Disrupt or be disrupted»
Grønbech har jobbet med digital markedsføring siden midt på 1990-tallet. Han ble sjef i annonsenettverket Doubleclick i 1998, og etter Googles oppkjøp av Doubleclick i 2007 ble han sjef for Google i Norge.
«Disrupt or be disrupted» var overskriften på Grønbechs foredrag.
– Forandring bør gjøres når du er på topp, ikke når det er nødvendig. Men de fleste toppsjefer blir ikke belønnet for å tenke langsiktig, kun for resultatet de leverte ifjor, sier han.
Les også: Lær deg koding før jobben din blir overflødig
Fire av ti vil dø
På spørsmål om hva som er det største problemet med norske næringslivsledere i dag, svarer han:
– Det er at de er verdens mest digitale forbrukere, men verdens tregeste næringsliv til å ta i bruk digital teknologi for å markedsføre seg.
– Hvilke konsekvenser gir det for norsk næringsliv?
– Det spås at 40 prosent av Fortune 500 selskapene vil forsvinne i løpet av ti år. Spørsmålet er hvordan vil det slå ut i Norge, som muligens er enda tregere til å ta i bruk ny teknologi, spør Grønbech.
Skal bli tre–fire ganger større
For norske medier er amerikanske teknologikjemper som Google og Facebook blitt de sterkeste konkurrentene i reklamemarkedet. Annonsørene kjøper søkeord på Google og snevre målgrupper på Facebook, og opplever å få mer igjen for pengene enn hos norske aviser og tv-kanaler.
Og omveltningene har bare såvidt begynt, ifølge Grønbech.
– Internett er allerede Norges største reklamekanal, men kommer til å bli enda tre–fire ganger større enn i dag, spår han.
Som eksempel bruker han Innovasjon Norge, som ifølge ham henger opp plakater med reklame for nordlyset på metroen i Paris. Men når franskmenn søker etter nordlys på nettet, treffer de helt andre aktører.
Ulovlige startups
Digitaliseringen sender gamle forretningsmodeller på historiens skraphaug og rydder plass for nye. Ifølge internasjonale prognoser vil svært mange av dagens storselskaper ikke overleve den digitale «disrupsjonen».
Omveltningene skjer ikke uten sverdslag. Grønbech viste til hvordan to av den såkalte delingsøkonomiens superstjerner, overnattingskonseptet Airbnb og drosjetjenesten Uber, er på kant med lovgivningen i mange land.
– I fremtiden vil halvparten av alle startups i utgangspunktet være forbudt, sier Grønbech.
Les også: – Politiet avskilter innovasjon
For gründere som drodler med lignende forretningsideer, kan løsningen være å etablere seg utenlands, under andre juridiske betingelser.
– Ikke veldig mange av dagens lover er laget for den digitaliseringen vi står overfor, sier Grønbech.
Les også:
- Frykter løsarbeidersamfunn
Han nevner Statoil som et selskap som står foran store omveltninger.
– Statoil prøver seg med sol- og vindenergi. Men Statoil er ikke et energiselskap. Det er verdens beste selskap til å finne ting under bakken. De vet det bare ikke selv ennå.
Et spørsmål om skatt
Google er blitt en dominerende aktør på internett og er de siste årene satt under kraftig press fra EU på flere områder. Det handler blant annet om markedsdominans, retten til å bli slettet, internasjonal skatteplanlegging og personvern.
Les også: Så stor pris setter annonsørene på at en kvinne er gravid i siste trimester
Aggressiv skatteplanlegging i multinasjonale selskaper gir et årlig tap i skatteinntekter på mellom 100 og 240 milliarder dollar, ifølge et konservativt anslag fra Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD). Derfor har OECD i to og et halvt år jobbet med en samlet plan med tiltak mot de multinasjonale selskapenes uthuling av skattefundament og flytting av overskudd, Base Erosion and Profit Shifting – Beps.
Les også:
Øyner slutt på nullskatt
Ordstyrer Atle Vereide fra SEB spurte om risikoen for å bli angrepet kanskje ville minske hvis Google betalte litt mer skatt.
– Vårt svar på dette er å vise til et innlegg av Googles styreformann Eric Schmidt i Financial Times og Guardian. Vi følger alle lover og regler der vi opererer. Men skatteregimene styres av OECD. Man kan ikke bare begynne å betale skatt for moro skyld. Det ville ikke aksjonærene like, sier Grønbech.
I innlegget viser Schmidt blant annet til at en rekke europeiske land tilbyr ulike typer gunstige skatteregler i håp om å tiltrekke seg investeringer innen forskning, utvikling og såkalt intellektuell kapital. Schmidt mener det er helt naturlig at selskaper forholder seg til denne konkurransen og etablerer seg der betingelsene er best.
Lese mer om medier, nett, teknologi? Følg @DN_Etterbors og @bjorneckblad på Twitter
Her kan du følge DN Etterbørs på Facebook
Les også:
Kjemper om spillelistene
NRK vant seerne i oktober - og nå blir det fem nye år med ski
Kvinner setter teksting høyere enn å prate i telefonen
Deler Tippeliga-rettighetene i tre pakker (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.