Statens Pensjonsfond Norge, bedre kjent som Folketrygdfondet, kunne smelle i bordet med en økning på hele 11,5 milliarder kroner mellom april og juni i år.
Rekord
Et sterkt børsmarked, der fondets hovedinvestering Statoil steg 33 prosent i perioden, bidro til et av de beste kvartalene i fondets historie.
Det gode aksjeklimaet har ført hovedindeksen opp ti prosent sålangt i år. Fortsatt vaker Oslo Børs over 600 poeng, og innenfor rekkevidde av sluttnoteringsrekorden som ble satt i slutten av juni, på 631,15 poeng.
- Ikke dyrt
Toppsjef Olaug Svarva i Folketrygdfondet har som følge av oppturen lempet nær fire milliarder kroner fra aksjer til rentepapirer. Det kommer av fondets rebalanseringsregel som sier at 60 prosent prosent av fondets investeringer skal være i aksjer og 40 prosent i rentepapirer.
Svarva mener imidlertid at aksjemarkedet fortsatt "ikke er dyrt", og viser til at selskapene på Oslo Børs i snitt er priset til 12 ganger forventet inntjening (P/E), og 1,75 ganger bokførte verdier.
Spørsmålet er om selskapene vil klare å innfri en forventet inntjeningsvekst over ti prosent, ifølge henne.
- Det er fair priset gitt at inntjeningen kommer. Markedsforventningene til inntjeningen er over tosifret, sier Svarva på en presentasjon tirsdag.
- Skjør oppgang
Mens rebalanseringsregelen, som tvinger fondet til å opptre motsyklisk, har gitt en meravkastning på 14 milliarder kroner siden den ble innført i 2007, har risikovilligheten i markedet ellers økt betydelig, ifølge toppsjefen.
På den annen side kan mer usikre tider, med geopolitisk uro i Irak og Ukraina, og handelssanksjoner mellom vestlige makter og Russland, true en «skjør» oppgang i verdensøkonomien, påpeker hun.
- Det er klart negativt. Men ofte tar det ikke lang tid før geopolitiske hendelser og den type uro går over. Spørsmålet er hvordan det her påvirker inntjeningen i selskapene, sier Svarva.
Slår referanseindeksen
Aksjeporteføljen utgjorde 62,3 prosent av fondets investeringer per andre halvår. Tross en økt vekting mot rentepapirer, er risikoen imidlertid uendret, opplyser aksjesjef Nils Bastiansen opplyser til DN.
Forvaltningen av fondet ga en samlet avkastning på 6,7 prosent, derav 9,1 prosent for aksjeporteføljen og 2,7 prosent på renteporteføljen i andre kvartal. Det gir en fasit på 12,2 og 4,5 prosent for henholdvis aksje- og renteinvesteringene per første halvår.
Det er cirka 0,2 og 0,45 prosent bedre enn respektive referanse-indekser som fondet sammenligner seg med.
Tar ned renterisiko
De siste fem årene har Folketrygdfondet hatt en årlig avkastning på 13,21 prosent, derav 16,75 prosent fra aksjer- og 6,98 prosent fra rentepapirer.
Rente-avkastningen i perioden har vært svært god, og uten særlig risiko, ifølge Svarva. Dette tilskriver hun i stor grad investeringer gjort i 2010 da risikopåslaget i markedet var lavt. Dette har imidlertid snudd.
Risikovilligheten i rentemarkedet har økt i enda større grad enn i aksjemarkedet, og med det også risikopåslaget, påpeker Svarva. Fondet har derfor tatt ned risikoen i obligasjonsporteføljen gjennom rebalansering, lavere kredittandel og lavere kreditt-løpetid, opplyser hun.
- Innenfor renteporteføjen forventer vi en lavere avkastning enn vi har hatt, sier Folketrygdfond-sjefen.
Les også:
Vil ha endringer i sjømatindustrien
Vedder 13 milliarder på aksjenedgang
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.