Det rekordlave rentenivået i Europa skaper ikke bare problemer for pengeflyttere og pensjonskasser på jakt etter avkastning.
Det gjør det også ulønnsomt å ha penger stående i banken og spiser av rikfolkets formuer.
Får penger for å låne
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management mener det aldri har vært dyrere å være rik i Norge.
- Når realrenten er negativ så får en faktisk penger for å låne, mens de som låner ut må betale penger, sier Næss til DN.
Formuer kan plasseres på forskjellige måter, men de eneste sikre investeringene er bankinnskudd og investeringer i statsobligasjoner.
Dagens rentenivå uthuler imidlertid formuene og gjør rentenist-drømmen urealistisk for de fleste.
- Det er ikke lett å være rik, sier investeringsdirektøren.
- Ekstrem utjevningsskatt
De heldigste kan i dag håpe på en innskuddsrente på omlag to prosent, deretter må man betale skatt på renteinntektene samt formuesskatt.
Dersom en ønsker å leve av formuen så trenger en nå hele 82 millioner kroner i banken for å sitte igjen med det samme som en norsk gjennomsnittsfamilie etter skatt og lånekostnader, forklarer Næss.
- Den lave renten fungerer egentlig på samme måte som en ekstrem utjevningsskatt, sier forvalteren.
«Umulig» oppgave
En gjennomsnittsfamile med antatt 1,8 lønnsinntekter på 500.000 kroner hver og en gjeld på 3 millioner kroner sitter igjen med 500.000 kroner etter skatt og gjeldsbetaling.
Hvis rentenivået steg til syv prosent, som den har vært i snitt de siste femti årene, så ville skatten på renteinntektene måtte være på hele 92 prosent for at fordelingen skulle være den samme som nå, ifølge Næss.
- Familien med lån ville sitte igjen med 432.000 kroner, mens rentenisten kun må ha formue på 10 millioner kroner, sier Nordea-forvalteren.
Med dagens rentenivå, en inflasjon på to prosent og en rente etter skatt på en halv prosent, så har man egentlig en realavkastning på -1,5 prosent, påpeker Næss.
- Dersom man ønsker å opprettholde realverdien av formuen for å gi den videre til neste ledd så er det i praksis umulig, sier han.
Kan få betalt
Investeringsdirektør Gunnar J. Torgersen i Holbergfondene utelukker ikke at man vil måtte betale for å ha pengene stående i banken dersom man ser for seg at Norge får negativ styringsrente på sikt, som tilfelle i Sverige og Danmark allerede.
- Innskuddsrenten er på vei ned nesten uavhengig av sentralbanken. Vi har hatt kunstig høye renter siden etter finanskrisen, sier Torgersen til DN.
Et negativt rentescenerio i Norge vil også kunne føre til at man får betalt for å låne penger, i hvert fall for de sikreste delene av lånene, mener han.
- Vi kan ikke utelukke det heller i en ekstrem situasjon med betydelig negativ rente, sier investeringsdirektøren.
- Må ta risiko
Mens jakten på avkastning er langt fremskredet, har utsiktene til nytt bunnpunkt for norske renter forsterket utviklingen, ifølge ham. Baserer man seg på Norges Bank inflasjonsanslag må man tjene 2,5 millioner kroner av 100 millioner kroner bare for å bevare verdiene, og før skatteregningen er gjort opp.
- Kapitalen forvitrer i et lavrenteregime. Du må ta risiko, sier Torgersen.
Mange har allerede strømmet til alternative plassering som aksjer -og selskapsobligasjoner. Torgersen spår at dette vil tilta fremover.
- Med innskuddspensjonsordningen som kommer nå (større ansvar for forvaltning av egne pensjonsmidler, red. anm) vil også Ola Nordmann på bred basis søke til sparealternativer med høyere avkastning, sier Holberg-forvalteren.
Oppfordrer til langsiktighet
Næss oppfordrer likevel til å ta på seg de lange brillene.
- Får man ingenting igjen, tar man risiko. Men det er også fare for at overinvesteringer på en eller annen måte, så kanskje noen er tjent med nullrente, sier han.
Forvalteren påpeker likevel at den relative avkastning mellom aksjeinvesteringer, og plasseringer i obligasjoner og kontanter, har vært fem prosent i snitt siden 1920 (USA).
Samtidig viser det seg at om man skulle ha investert ett år før de ti største aksjefallene i Norge, og solgt ut året etter, hadde man likevel klart en avkastning på 18,8 prosent i gjennnomsnitt, ifølge Næss.
- Du kan tjene penger selv om du opplever det største krakket i nyere tid, sier han.
Les også:
Se kjempens vei mot Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.