Dag Sletmo, analytiker i DNB, mener det ikke er noe spørsmål hvorvidt sjømat er en trygg havn i en urolig verden.
- Jeg fikk i oppdrag å snakke om spørsmålet, men jeg tok vekk spørsmålstegnet. Svaret er: Ja, det er det. Det er en trygg havn - også når det ikke er så urolig, sa Sletmo som snakket på DNs Sjømatkonferanse i Oslo.
Men selv om næringen opplever glade dager med historisk høye priser, minnet han om at det ikke alltid har vært slik.
- Det oppfattes som en veldig risikofylt næring. Aksjene har steget på en svak børs. Det har vært en skikkelig kule, sier Sletmo, som både sammenlignet med utviklingen på hovedindeksen og materialindeksen de siste årene.
«The force is with us»
Han pekte på tre forhold som forklarer himmelferden:
Havbruk er motsyklisk sammenlignet med resten av norsk økonomi.
Norge er størst og best i verden på lakseoppdrett.
Sjømat er en megatrend.
For å oppsummere sitt tredje punkt, lånte Sletmo ord fra den amerikanske sci-fi-klassikeren Star Wars.
«The force is with us», lyste det på lerretet bak Sletmo.
- Dette er en megatrend. Her vil driverne være intakt i lang tid fremover. Vi finner mange eksempler på trender som vare fem til ti år. Her er alle faktorene til stede for at det vil vare mye lenger, sa analytikeren.
- En ren lottogevinst
At Norge er størst og best på sjømat i verden, underbygget Sletmo ved å vise hvor store volumer som eksporteres fra Norge sammenlignet med andre oppdrettsland.
- Norge er en stor lavkostprodusent og ligger lavest på kostnadskurven. Dermed setter Norge prisen. Dette er i motsetning til i oljemarkedet, der vi en liten oljeprodusent og Saudi-Arabia setter prisen. Norge er laksenæringens svar på Saudi-Arabia.
Samtidig er det svak samsvar (korrelasjon) mellom sjømat og det man ellers driver med i Norge, påpekte Sletmo.
Han trakk frem at nesten alt eksporteres, noe som gir store valutagevinster.
- Oljeprisfallet presser kronen, men det blir en ren lottogevinst for sjømateksportørene.
Sletmo advarte likevel produsentene mot å tro at dagens prisnivå vil holde seg.
- En «normal» laksepris er drøye 40 kroner på et likevekstnivå. Ikke 60 til 70 kroner som vi ser nå. Det er likevel vesentlig høyere enn de historiske prisene på 20 til 30 kroner, påpekte han.
Samtidig minnet analytikeren om at det alltid dukker opp uforutsette ting - og ramset opp flere eksempler: Kinesisk embargo, russisk embargo, luseproblemer, tvangsslakting.
- Det har vært preget av sinnsyk volatilitet og har gått i boom-bust.
Sletmo sammenlignet med det landsbruksøkonomer omtaler som svinesyklusen.
- Det innebærer for laksenæringens del at alle blir optimistisk, og putter ekstra myse smolt i sjøen. Etter to-tre år, når laksen kommer laksen i markedet, så faller prisene og så blir det boom-bust, boom-bust.
Full kapasitetsutnyttelse
Analytikeren mener bildet riktignok har endret seg ettersom den globale produksjonen har nådd maksnivået - enten av biologiske årsaker eller politiske årsaker.
- Bransjen har nådd full kapasitetsutnyttelse. Før kunne de trykke på gasspedalen eller ikke, sa Sletmo, som ser det samme i resten av verden.
- Jeg venter større og mer integrerte selskaper fremover. Vi vil ha litt saktere vekst i produksjonen, sa Sletmo mens han viste frem en plansje med kurve som viser hvorden verdien av norsk lakseeksport utviklet seg:
Vil én avgift snu opp ned på norsk flytrafikk til utlandet? Kan Martin Kolbergs engasjement dra ned prisen på Telenor og andre statseide selskaper? Og bør laksefesten på børsen bety mer oppdrett i norske fjorder?
- Anbefalt av DNtv:
Tredemølla hjelper deg ikke i høyfjellet
Tormod Granheim har snart besteget alle Alpe-fjell over 2000 meter. Grunnlaget for god høyfjellsform kan legges i nærmeste oppoverbakke.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(DN+)