Lenge har det vært en etablert sannhet at jo høyere risiko man tar desto høyere avkastning kan man forvente.
- Motsatt
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management kommer imidlertid til motsatt konklusjon etter å ha vurdert et stort antall børsnoterte selskaper verden over.
- Ser man på det store utvalget og prisingen i ett kvartal sammenlignet med året etter, finner man motsatt sammenheng. Det er de dyre selskapene som gir høyest risiko, sier han.
Mens man finner større belegg for at risiko og forventet avkastning går hånd i hånd i obligasjonsmarkedet, bommer man om man prøver samme tilnærming i aksjemarkedet, ifølge Næss.
Usikker strategi
Finansprofessor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) erkjenner at påstanden er velkjent, spesielt blant praktikere. Han tror imidlertid ikke på den som en generell regel eller som en strategi for fremtiden.
- Hvorfor skal markedet fortsette å premiere manglende risikotaging, sier Johnsen til DN.
Professoren tror like fullt man kan forbedre porteføljens risikojusterte avkastning ved å unngå aksjer med stor bedriftsspesifikk risiko, for eksempel vekstselskaper og små selskaper.
Regnskapsmønster
Næss har på sin side sett fondet «Global Stable Equity» vokse til 100 milliarder kroner over de ni siste årene gjennom en lavrisikotilnærming til aksjemarkedet. De siste fem årene er fondet opp over 110 prosent, over 16 prosent årlig, mens fondet han forvalter på norske aksjer er opp 121 prosent over samme periode.
Etter å ha sett på historikken til 6800 aksjer globalt siden 1998 har Næss funnet ut at selskapenes regnskaper de siste tre årene er en bedre forventningsindikator.
- Selskaper som har gjort det bra tre år på rad, har en betydelig høyere sjanse for å gjøre det bra også i år fire, enn et selskap som har opplevd et dårlig år, sier han.
Tilgir for lett
Det tilsier at man bør være ekstra varsom når markedet og ledelsen bortforklarer svake regnskapsår, mener investeringsdirektøren, som tidligere i år ble kåret til Norges beste forvalter av ratingbyrået Morningstar.
- Er du et dårlig selskap, fortsetter du å være det. Markedet og analytikerne har en tendens til å tilgi veldig lett. For noen selskaper kan en slik glipp stemme, men for den store samlingen er sannsynligheten større for at de vil skuffe igjen, sier Næss.
Thore Johnsen ved NHH er langt på vei enig.
- God regnskapsanalyse kan absolutt forbedre resultatene i aktiv forvaltning, i hvert fall for mindre analyserte selskaper. Men få analytikere er i stand til å gjøre gode analyser, sier han.
Sterk norsk underskuddssammenheng
Næss fant en sannsynlighet for ha negativ inntjening i år fire til å være to prosent for de beste selskapene som hadde hatt postiv inntjening i de tre foregående årene. For selskaper som hadde opplevd negativ inntjening i minst ett av de første tre årene, var sannsynligheten 33 prosent.
For norske aksjer isolert, er forskjellene enda større og svært få selskaper som har levert positiv inntjening tre år på rad. Men, den viser klar sammenheng på underskudd.
- Hvis et norsk selskap har hatt et underskudd i løpet av siste tre år, er det hele femti prosent sannsynlighet for at det skjer i år fire, sier investeringsdirektøren.
Han syntes det er vanskelig å forstå at selskap som enten er høyt priset; har gir lav earnings yield, eller har dårlig forretningsmodell; underskudd i noen år, skal kunne gi systematisk høyere avkastning.
- Finner du et traust selskap som tjener penger, så tjener det også penger neste år. Da er det bedre å lese regnskapene de siste tre årene enn å se på forventningene, fastslår han.
Les også:
Statoil kjøper i Colombia
- Lave renter i minst tre år
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.