Jaan Ivar Semlitsch, som kunngjorde sin avgang som konsernsjef for Komplett tidligere i år, er innstilt som ny styreleder i netthandelsselskapet, ble det klart onsdag. Hvis han blir valgt tar han over for Jo Lunder, som ifølge innstillingen til generalforsamlingen har stilt seg til disposisjon frem til 1. august. Dette er datoen Semlitsch går av som konsernsjef. Allerede da det ble klart at han skulle tre av som konsernsjef ble det opplyst at han var ønsket med videre som styreleder. Les mer her:

Verdens finansmarkeder reagerte umiddelbart onsdag morgen, etter at Trumps såkalte gjengjeldelsestoll trådte i kraft og i kjølvannet av en eskalering mellom USA og Kina. Markedet priser nå for første gang fullt inn et rentekutt fra Den europeiske sentralbanken (ECB) på møtet torsdag neste uke, etter rentekuttet forrige måned. Den gang priset markedet inn inntil to ytterligere rentekutt i 2025, mens det nå prises inn over tre kutt. ECB har kuttet renten med halvannet prosentpoeng fra toppen og har den siste tiden vært klare på at det tar vurderingene om nye justeringer møte for møte. 

Den norske kronen fortsetter svekkelsen mot euro onsdag morgen, samtidig som markedsuroen fortsetter verden over. Én euro handles onsdag formiddag til 12,10 kroner. Forrige gang kronen var like svak mot euroen i løpet av en handelsdag var i august i fjor. Bare seks handelsdager tidligere har kronen vært så svak mot euroen. Siden begynnelsen av april er euroen blitt nesten 80 øre dyrere. 

For bedriftene fortsetter rentekostnadene å stige i høyrentemarkedet.

Både New Zealand og India har kuttet sine styringsrenter onsdag.

Nordnet-analytiker Roger Berntsen tror hovedindeksen på Oslo Børs åpner ned 4,3 prosent onsdag, eller innenfor intervallet 4,8 til 3,8 prosent.I Europa går det mot et fall på fire prosent for den brede Stoxx 600-indeksen, basert på terminkontrakter. I USA styrer nøkkelindeksene mot et fall på to prosent, etter et fall på 1,8 prosent i snitt tirsdag.Oljeprisen (brent spot) har dessuten falt seks prosent siden Oslo Børs stengte tirsdag, og ligger nå litt under 61 dollar fatet.

Onsdag morgen faller børsene i Asia bredt, mens futures i både Europa og USA indikerer at det blir en tung dag i markedene verden over. I Europa ser det slik ut i førhandelen: Stoxx 50-indeksen faller over fire prosentFTSE 100 i London er ned over tre prosent Dax-indeksen i Frankfurt faller over fire prosent Samtidig faller oljeprisen videre etter å ha stupt tirsdag kveld. Oljeprisen ligger nå på like over 60 dollar fatet, det laveste nivået på fire år. I USA har renten på amerikansk statsgjeld med ti års løpetid steget til det høyeste nivået siden februar. I løpet av bare et par dager har renten steget fra 3,9 til 4,5 prosent, hvilket er en svært stor bevegelse i rentemarkedet. Renteoppgangen innebærer at investorer selger unna amerikanske statsobligasjoner. På Wall Street faller de ledende indeksene mellom to og tre prosent i førhandelen onsdag morgen, etter å ha falt mellom én og to prosent tirsdag. 

Mandag ble det gjennomført over 13.000 aksjehandler på DNBs plattformer til en totalverdi på 1,2 milliarder kroner. Det er det dobbelte av normalen.Bakgrunnen er den samme som har preget børser over hele verden de siste dagene – frykten for en global handelskrig og USAs nyinnførte, skyhøye tollmurer, skriver DNB i en pressemelding.Med over 13.000 handler er man på det høyeste nivået siden 24. februar 2022 – samme dag som Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Da ble det gjennomført 14.793 handler.Samtidig understreker banken at aksjehandelen på deres plattformer kun gikk 29 millioner kroner i minus – altså ikke et stort nedsalg.– På fondssiden ser vi at det er flere ferske fondssparere som velger å selge seg ut på dager som dette. På tross av vedvarende uro i finansmarkedene er vårt råd å holde hodet kaldt og være tro til planen sin dersom man har en lengre sparehorisont. Aksjemarkedet vil alltid oppleve opp- og nedturer, men historisk sett har det en tendens til å stige over tid, sier investeringsøkonom Camilla Vik i DNB.

De asiatiske aksjemarkedene falt ytterligere onsdag etter at USAs president Donald Trump bekreftet en tollsats på hele 104 prosent på kinesiske varer. Dette har forsterket frykten for en global resesjon, og sendt oljeprisene ned til det laveste nivået på fire år.Den amerikanske dollaren svekket seg mot sikre havn-valutaer, mens den offshore kinesiske yuanen nådde rekordlave 7,4290 per dollar. – USA og Kina er fanget i et uvanlig og dyrt spill om hvem som blunker først, og ingen ser ut til å ville gi etter, sier Ting Lu, sjeføkonom for Kina i Nomura.Analytikere i JPMorgan advarer om at tolløkningen alene kan utgjøre en skatteøkning på 400 milliarder dollar for amerikanske husholdninger og bedrifter.Markedsuroen har ført til spekulasjoner om at den amerikanske sentralbanken kan bli tvunget til å kutte renten raskere, til tross for vedvarende inflasjonsfrykt. Japans finansminister understreket at landets amerikanske statsobligasjoner ikke vil bli brukt som pressmiddel mot USA. I tillegg har oljeprisene stupt over 4 prosent, og gull og bitcoin har også falt betydelig

USA trekker seg fra forhandlingene i FNs sjøfartsorganisasjon ( International Maritime Organization, IMO) om klimatiltak for skipsfarten, og truer med gjengjeldelse mot eventuelle avgifter på amerikanske fartøy. Det kommer frem i en melding sendt til IMO-medlemsland, ifølge TradeWinds.Avgjørelsen kom mens IMO holder et viktig møte i London denne uken, der delegasjoner forsøker å sluttføre en politikk for å kutte utslipp fra shipping, inkludert CO2-prising og innføring av strengere drivstoffstandarder. Den amerikanske meldingen fastslår at president Donald Trump «ikke vil akseptere noen internasjonal klimaavtale som urettferdig belaster USA».USA motsetter seg alle økonomiske tiltak for å redusere utslipp fra shipping og kritiserer IMOs mål om netto null utslipp innen 2050 som «kostbart og basert på uprøvde løsninger». Ifølge uttalelsen.«Disse tiltakene vil påføre sektoren betydelige økonomiske byrder og drive inflasjonen globalt».Videre heter det: «FN bør stanse alle forsøk på å spre den dypt urettferdige agendaen som Parisavtalen representerer, til andre arenaer».USA avviser differensiering mellom land basert på utviklingsnivå og betegner det som brudd på IMOs prinsipper om ikke-diskriminering«Skulle slike åpenbart urettferdige tiltak bli vedtatt, vil vi vurdere gjengjeldelsestiltak», heter det i uttalelsen.