Nyheter

Det har ikke manglet på amerikanske finansprofiler som har gått offentlig ut mot Trumps handelskrig, ei heller har det vært mangel på profiler som har kommet med betraktninger rundt de såkalte gjengjeldelsestollsatsene som altså ble satt på pause onsdag kveld. Torsdag er den profilerte økonomiprofessoren Nouriel Roubini ute med sine tanker etter Trumps u-sving. Roubini var blant dem som traff med sine spådommer i forkant av finanskrisen og har fått tilnavnet «Dr. Doom» på grunn av sine ofte pessimistiske prognoser. Denne torsdagen fremstår han imidlertid langt mer lystig. – Markedets hevn!!!, innleder han et innlegg på X (tidligere Twitter). – Som jeg forutså i denne treveis «game of chicken» mellom Trump, Powell og Xi, blunket ikke Powell før Trump og Xi begynte sin «tann-for-tann»-eskalering. Roubini mener det er åpenbart at det til slutt var markedet som fikk Trump til å blunke overfor «alle bortsett fra Kina». – Det var ikke bare et «bear market» for aksjer, men kanskje enda viktigere den kraftige oppgangen i statsrenter og kredittspreader, samt risikoen for en dollar-kollaps, skriver han. Professoren venter nå spent på hva som vil skje med Kina og om det eventuelt blir de-eskalering mellom de to stormaktene. Han påpeker at oppgangen i finansmarkedene delvis er på grunn av et håp om at nettopp dette vil skje. – Jeg trodde at det var markedet som ville få Trump til å blunke først. Det var derfor jeg for én gangs skyld var optimistisk og ikke trodde på en amerikansk eller global resesjon, i motsetning til flere analytikere på Wall Street, skriver han. 

Oljeprisen (brent spot) faller tre prosent torsdag formiddag, etter å ha endt onsdagens handel med en opptur på seks prosent. Ett fat koster nå rundt 63,8 dollar. De store svingningene kommer etter at Trump snudde på hælen om de såkalte gjengjeldelsestollsatsene onsdag kveld, da han varslet en 90 dagers pause for alle bortsett fra Kina. Det betyr at den flate satsen på ti prosent beholdes, mens man i teorien kan bruke de neste tre månedene på forhandlinger. Oljeprisen har samtidig falt over 14 prosent siden starten av måneden, i takt med øvrige markeder. Les mer her:

Tradere har strømmet til etter at Trump onsdag kveld varslet en 90 dagers tollpause for land som har vært «villige til å forhandle», noe som reflekteres i veddemålene på rentekutt fra verdens sentralbanker. I USA priset markedet inn nesten 50 prosent sjanse for et Fed-kutt i mai før kunngjøringen, mens sannsynligheten har falt til knappe 20 prosent torsdag morgen norsk tid. For ECBs del ble det så sent som onsdag formiddag fullt priset inn et kutt neste uke, men tallet har nå falt til rundt 90 prosent. I Norge har sannsynligheten falt fra 29 til 18 prosent sjanse for et kutt i starten av mai. 

Dollaren faller bredt mot en rekke valutaer torsdag morgen, et tegn på at investorer muligens ikke har latt seg overbevise av Trumps u-sving. Den amerikanske valutaen har blitt ansett som en trygg havn når det er uro i verdens finansmarkeder, men Trumps handelskrig har de siste månedene satt en støkk i valutaens status som en såkalt «haven». Kina var som sagt ikke omfattet av tollpausen, noe som også kan tynge sentimentet. Bloombergs dollar spot-indeks, som måler den amerikanske valutaen mot en rekke handelspartnere, har falt over fem prosent hittil i år. 

Den norske kronen svekket seg kraftig mot både euro og dollar samtidig som børsene stupte tidligere denne uken.

Etter en ellevill oppgang på Wall Street onsdag kveld, drevet av Donald Trumps 90 dagers pause på såkalte gjensidige tollsatser, styrer nøkkelindeksene mot fall torsdag formiddag:S&P 500-futures faller 1,6 prosentNasdaq 100-futures faller 2,0 prosentDow Jones-futures faller 1,1 prosentFutureskontraktene gir en god indikasjon på hvordan indeksene vil gjøre det når den ordinære handelen åpner klokken 15.30 norsk tid.Onsdag steg Nasdaq 100 hele 12 prosent, mens S&P 500 steg 9,5 prosent. Industritunge Dow Jones steg 7,9 prosent.

Meglerhuset ABG Sundal Collier rapporterer regnskapene fra første kvartal, der inntektene holdt seg stabile på 406 millioner kroner og inntjeningen falt fra 72 millioner til knappe 60 millioner kroner.Regnskapsperioden fra januar til mars fanger ikke opp de siste dagers markedsuro, der gjeldsmarkedet og egenkapitalmarkedet i praksis har vært stengt. Toppsjef Jonas Ström uttaler i rapporten: – De siste nyhetsoverskriftene har vært dominert av økt geopolitisk usikkerhet, først og fremst drevet av USAs politiske utvikling, inkludert internasjonal sikkerhet og nylig innførte tollsatser. Som et resultat har markedsvolatiliteten økt, noe som har ført til et salg i globale markeder på tvers av alle aktivaklasser.ABG klarte å gjennomføre 30 transaksjoner før markedsuroen kom, fremhever Ström, og viser til at forholdene var gode for gjeldsutstedelser. Inntektene fra tilrettelegging av høyrenteobligasjoner holdt seg oppe, og veide opp for at det var færre egenkapitaltransaksjoner. Inntektene fra dette segmentet, corporate finance, ble på 122 millioner kroner, som er det samme som i 2024. Dette er imidlertid 30 prosent lavere enn det det var i 2023, 40 prosent lavere enn nivået i 2022 og bare en fjerdedel av de ekstreme 2021-honorarene.

− Gjennom å kombinere vår fornybarportefølje med vårt fleksible krafttilbud, kan vi styrke vår konkurransekraft og verdiskaping i kraftmarkedet, det sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor i en pressemelding torsdag morgen. Videre skriver oljeselskapet at det nye forretningsområdet Kraft (PWR) vil bestå av dagens forretningsområde Fornybar (REN) og anlegg knyttet til fleksibel kraft fra forretningsområdet Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP).Samtidig får forretningsområdet et en ny konserndirektør, Helge Haugane. 

Europris fikk et resultat før skatt på minus 99,9 millioner kroner i første kvartal 2025, mot et overskudd på 62,8 millioner kroner før skatt i samme periode i fjor.Omsetningen økte med 45 prosent til 2,94 milliarder kroner, hovedsakelig drevet av oppkjøpte av den svenske butikkjeden Öob. Den organiske omsetningsveksten endte på 1,2 prosent. Europris estimerer at en sen påske samt én kalenderdag mindre har hatt en negativ effekt på fire-fem prosentpoeng.– Jeg er fornøyd med utviklingen i Norge. Vi viser salgsvekst til tross for en senere påske og én kalenderdag mindre. Ser man bort fra valutaeffekter, er det også en forbedring i bruttomarginen, og driftskostnadene er godt under kontroll, kommenterer konsernsjef Espen Eldal.Driftsresultatet endte på minus 37 millioner kroner, drevet av et driftsunderskudd på 115 millioner kroner for Öob, som lenge har slitt med lønnsomheten.– I Sverige går transformasjonen vår etter planen. Vi legger grunnlaget for langsiktig suksess, med oppryddingsaktiviteter som baner vei for oppgradering av varekategorier, fornyelse av produktsortimentet og omfattende ombygging av butikkene gjennom 2025 og inn i 2026. Snuoperasjoner tar tid, men vi er trygge på at vi vil realisere et stort verdipotensial i årene som kommer, sier Eldal.I børsmeldingen skriver Europris følgende om det som utspiller seg på verdensmarkedet:«Det geopolitiske klimaet for internasjonal handel og samarbeid befinner seg i uutforsket landskap, med økt usikkerhet knyttet til utviklingen i renter, valutaer og potensielt grenseoverskridende innkjøp. Konsernet følger situasjonen nøye.»Europris-aksjen falt tre prosent ved børsåpning torsdag.

USAs president Donald Trump kunngjorde onsdag en umiddelbar 90-dagers pause i gjensidige tollsatser for land som er villige til å forhandle med USA. Markedet reagerte umiddelbart og positivt, med en historisk oppgang i amerikanske børsindekser. Ifølge sjeføkonom Paul Ashworth i Capital Economics kan pausen bli forlenget flere ganger, og i praksis ligne Trumps tidligere forslag om en generell ti prosent toll. Andre land vil trolig gi mindre innrømmelser i bytte mot å unngå nye sanksjoner.Oppgangen spredte seg raskt til Asia og Australia. Nikkei 225-indeksen i Tokyo steg hele 2400 poeng, tilsvarende 8,3 prosent, til over 34.000 i åpningsminuttene. Selv om det fortsatt er et stykke igjen til nivået da Trump først ble valgt, markerte økningen et kraftig stemningsskifte. I Taiwan steg hovedindeksen med over ni prosent, med Taiwan Semiconductor i spissen, som alene økte med ti prosent. I Sydney økte All Ordinaries-indeksen med sju prosent, mens Kospi i Seoul gikk opp med seks prosent.Kina-børsene tok en mer forsiktig tilnærming. CSI 300-indeksen, som inkluderer de største aksjene i Shanghai og Shenzhen, steg 1,9 prosent. I Hongkong klatret Hang Seng-indeksen med over fire prosent.– Investorer verden over puster lettet ut. USAs beslutning gir håp om konstruktive forhandlinger fremfor eskalering, uttalte Frederic Neumann, sjeføkonom i HSBC, til Bloomberg.