– Eksport av råolje til britiske og franske selskaper er stanset. Vi vil selge oljen vår til nye kunder, opplyste talsmann Alireza Nikzad på det iranske oljedepartementets nettside søndag.

Boikotten får liten praktisk betydning. Frankrike kjøpte i fjor 3 prosent av oljen sin fra Iran, mens britene trolig ikke importerte iransk olje.

Men Iran sender med dette en advarsel til EU, som har vedtatt å stanse importen av iransk råolje fra juli som straff mot landets omstridte atomprogram. Land som Hellas får en betydelig del av oljen sin fra Iran og kan få problemer med overgangen dersom Iran stenger kranene flere måneder før 1. juli.

Sanksjoner

EU har sammen med FN og USA innført flere sanksjoner mot Iran som følge av landets omstridte atomprogram. Vesten anklager iranerne for å ha kjernefysiske våpen som mål for programmet, noe Iran benekter.

Samtidig som spillet fortsetter om den iranske oljen, livsnerven i landets økonomi, sier en diplomat i Wien at Iran muligens planlegger å bygge et underjordisk atomanlegg ved byen Qom. Landet ser ut til å ha planer om å installere flere tusen nye sentrifuger i det nordlige Iran, sier den anonyme diplomaten til BBC.

Slike sentrifuger kan brukes til å trappe opp produksjonen av anriket uran, en prosess som på høyt nivå kan brukes ikke bare til kraftproduksjon, men også til å lage atombomber.

Iran kunngjorde onsdag at 3.000 nye sentrifuger var satt i drift i landet, men det er uklart om det er de samme sentrifugene BBCs diplomatkilde snakker om.

Egeninteresse

Flere eksperter stiller imidlertid spørsmål ved om enkelte land, som Israel og USA, har en egeninteresse i å overdrive betydningen av det iranske atomprogrammet.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har ikke kommentert meldingen om de nye sentrifugene, og den kommende uken skal IAEA-inspektører igjen besøke landet.

Like etter at president Mahmoud Ahmadinejad kunngjorde en opptrapping i landets atomprogram forrige uke, ble det kjent at Iran har foreslått nye atomforhandlinger i et brev til EU. Både EUs utenrikssjef Catherine Ashton og USAs utenriksminister Hillary Clinton har uttalt seg positivt til brevet. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.