Maner til maktkamp i Midtøsten

I kjøvannet av atomavtalen denne uken, frykter den saudiske kongefamilien at Iran vil ta over som mektigst i Midtøsten.

Like etter at Iran og «P5+1»-landene (se faktaboks) ble enige, kom meldingene fra Midtøstens frem til nå ubestridte stormakt:

Dersom atomavtalen hindrer Iran i å skaffe seg et kjernefysisk arsenal, vil dette vise seg å være «en gledens dag». Samtidig kan avtalen tillate de iranske myndighetene «å skape kaos i regionen», var den offisielle responsen fra saudiarabiske myndigheter, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Dermed ligger det an til maktkamp i Midtøsten.

Sanksjonslettelser, påfølgende økt oljeproduksjon- og eksport sammen med investeringer fra utlandet: Iran vil kunne utfordre Saudi-Arabia både politisk og økonomisk i tiden fremover, understreker ekspertene.

- Umiddelbart styrker atomavtalen Iran gjennom økt handel, økonomisk vekst og investeringer inn i landet. Dette vil blant annet føre til sterkere iransk innflytelse i Irak, sier professor emeritus Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI til DN.

• Les mer: Forsker: Iran kan bli ny økonomisk stormakt

Maktkamp

I tillegg til Irans innflytelse i nabolandet, ser makteliten i Saudi-Arabia med stor skepsis på Irans støtte til Saudi-Arabias største fiender i regionen; Syrias president Bashar al-Assad, den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen i Libanon og Houthi-militsen i Jemen, som Saudi-Arabia har vært i krig med i flere måneder.

Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets har fulgt Saudi-Arabia lenge, og er ikke i tvil:

- Saudi-Arabia får gjennom atomavtalen en ny konkurrent til hegemoniet i Midtøsten, sier Kjus og fortsetter:

- Iran vil oppleve en «boost» i økonomien. De finansielle musklene vil vokse, og de vil kunne gjennomføre hyppigere og mer effektive proxy-kriger mot sine rivaler. Iran har over lang tid vært sterkere enn Saudi-Arabia på mange måter; blant annet er utdanningsnivået er høyere. Det er kun pengeboka Saudi-Arabia har hatt som fordel, og nå kan denne fordelen begynne å glippe.

Pengeflom til Iran

Iran har omtrent 100 milliarder dollar, i overkant av 800 milliarder kroner, i fryste midler i utlandet, ifølge Financial Times. Disse vil frigjøres når sanksjonene lettes og vil kunne brukes til store investeringer.

Flere store, internasjonale oljeselskaper planlegger allerede sine inntog i Iran når sanksjonene eventuelt løftes:

- Iran ønsker å tiltrekke seg investeringer og kapital på rundt 200 milliarder dollar inn i landets oljeindustri, påpeker Kjus.

Han viser til at landet allerede jobber med tiltak for bedre betingelsene for utenlandske selskaper i landet.

Iranske politikere har lenge hevdet at landet kan øke både oljeproduksjon- og eksport drastisk på kort tid. Ifølge iranske estimater kan én million ekstra fat olje sendes ut på verdensmarkedet på tre måneder. Anslaget møter riktignok skepsis.

- Jeg tror vi vil se en økning på mellom 600.000 til 800.000 fat per dag i iransk oljeproduksjon i løpet av 2016. De kommer til å nå tilbake til 3,5 millioner fat per dag i løpet av 2016. I dag er Iran på omtrent 2,8 millioner fat, sier Kjus.

Analytikeren forventer at Iran vil forsøke å kompensere for lave oljepriser med å øke eksport:

- Lav oljepris minsker sjansene til å holde befolkningen fornøyd, og dermed er standardreaksjonen at «når prisene faller, tar vi igjen på volum». Iran vil legge enda større innsats for å produsere mer, og la volum veie opp for lave priser, sier Kjus.

• Les også: En atomavtale kan sende 45 millioner fat olje i markedet

Oljekamp i Asia

Det er likevel ikke økt produksjon og eksport som er Irans våpen mot Saudi-Arabia i oljemarkedene, men kanskje heller sterke bånd til de strategisk viktige oljeimportørene i Asia.

Saudi-Arabia har tradisjonelt solgt mye av sin olje til USA. Men etter at skiferoljeproduksjonen i landet skjøt fart i 2014, ble USA så godt som selvforsynt på olje. Dermed seilet de asiatiske landene opp som de viktigste oljekundene, både for Saudi-Arabia og andre oljeprodusenter.

Blant disse landene har Iran allerede et godt fotfeste:

- For noen år tilbake var USA verdens største importør av olje, og Saudi-Arabia var verdens største eksportør. Nå er Kina verdens største importør, og Russland er verdens største eksportør. Dette viser hvor mye oljemarkedene har endret seg de siste årene, sier professor Noreng.

- De viktigste importlandene er nå i Asia, ledet an av India, Kina, Indonesia, Sør-Korea og Japan, sier han.

Flere av disse landene har vært delvis unntatt oljesanksjonene mot Iran, og har importert iransk råolje over lang tid. Saudi-Arabia må på sin side fortsette overgangen til raffinerte produkter, ettersom Iran ventes å spise opp markedsandeler i det asiatiske råoljemarkedet i 2016:

- Saudi-Arabia kan ikke gjøre noe annet enn å prise lavt for å beholde markedsandeler, og fortsette i samme løp som før, sier analytiker Kjus.

• Les mer: Derfor trenger ikke Saudi-Arabia oljepris over 70 dollar fatet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Se DNtv: Tren deg sterk på fem minutter

 

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.