Irland kan puste lettet ut etter å ha fått nye lån som holder landets økonomi i sjakk ut året. Men trolig går irene enda tøffere tider i møte. Nå flykter de unge fra landet.

Tirsdag greide både Irland, Hellas og Spania å få investorer til å kjøpe statsobligasjoner for milliarder av kroner, penger som landene trenger for å refinansiere gjeld.

Salget gikk bedre enn ventet, og faren for ny ustabilitet i eurosonen er over for denne gang. Men fortsatt er framtiden svært usikker, ikke minst for Irland, som måtte betale nesten 1 prosentpoeng høyere rente på lånene enn for få uker siden.

– I forrige uke spekulerte analytikere på om Irland ville trenge hjelp fra IMF (Det internasjonale pengefondet red.anm.), slik Hellas har fått. Etter det vellykkede salget slipper de det, men det gjenstår å se om de vil kunne unngå det i fremtiden, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til NTB.

Ungdom sliter
For Irland sliter tungt. Det merker ikke minst unge irer, som for to-tre år siden trodde at veien ut i arbeidslivet ville være så lett som ingenting. I motsetning til sine foreldre har de aldri opplevd noe annet enn et land i vekst.

Med fremtiden ble ikke som ventet. Siden krakket høsten 2008 har mer enn hver åttende jobb forsvunnet i Irland. Fortsatt krymper arbeidsmarkedet, selv om det går saktere enn tidligere, viser tall som ble offentliggjort tirsdag.

Stadig flere irer føler seg tvunget til å utvandre i jakten på en jobb. Antallet er nå det høyeste på 20 år, og nærmer seg 30.000 i året.

Irland er det EU-landet der utvandringen er størst. Samtidig er fødselsraten 30 prosent høyere enn EU-gjennomsnittet, noe som har fått enkelte til å spekulere på om de to sær-irske trendene henger sammen.

«Kanskje en av årsakene til at vi får flere barn enn nesten alle andre rike land, er at vi vet at risikoen for at vi mister dem – ikke fordi de dør, men fordi de reiser – er langt høyere enn andre steder», skriver økonomiredaktør Dan O'Brien i avisen Irish Times.

Tøffere kutt?
Og mens ungdom forsvinner, forbereder de som blir igjen seg på enda tøffere tider. I fjor kuttet regjeringen lønningene i offentlig sektor med 12-13 prosent. Neste års budsjett vil trolig inneholde et forslag om at lavlønte må betale mer i skatt.

Eric Bruce mener at det nettopp er Irlands vilje til å kutte som har bidratt til at tilliten til landet ikke er like svekket som til Hellas.

– Folk har mer tillit det politiske systemet. Irland har vist en enorm vilje til å gjennomføre kutt, sier han.

Investorenes tillit gjenspeiles blant annet i renten som landene må betale for sin statsgjeld. Mens grekerne må ut med over 11 prosent, slipper Irland med litt over 6 prosent for lån med en løpetid på åtte år. Det er likevel ett prosentpoeng høyere enn for få uker siden. Til sammenligning betaler et land som Sverige mindre enn 2 prosent.

– Det er Irland som har opplevd å miste mest tillit blant investorer de siste månedene, derfor er det overraskende at renteforskjellen mellom Hellas og Irland er såpass stor, mener Eric Bruce.

– De aller fleste land som har vært i en slik situasjon, må på ett eller annet tidspunkt kaste inn håndkleet og be om reforhandling av gjelden, sier han.

Les også: Dårlige tider i Irland (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.