Bak persille og tomater i sin lille bod i grønnsaksmarkedet i byen Hadera står 57 år gamle Smadar Guetta og sprer sitt personlige budskap.

– Ikke stem på Bibi, sier hun til en kunde som skal ha gulrøtter. Bibi er kallenavnet til Benjamin Netanyahu, mannen som har ledet Israel i ni år til sammen.

I Hadera, en times kjøretur fra Tel Aviv, finnes ingen skyskrapere. Ikke engang et teater eller en kino. Byen har et kraftverk som sprer grå røyk over området.

Fattigdommen

– Jeg har alltid stemt på Likud og Bibi, men nå er det nok, sier 57-åringen.

For Smadars del ble det nok da hun så hva Netanyahus økonomiske politikk førte til – mer fattigdom, større klasseskiller, mens de rike i Israel er blitt rikere.

Så i dag, til tross for at konflikten med palestinerne jevnlig blusser opp til regelrette kriger, er det levestandard og fattigdom som preger dagsordenen. Og derfor kan velgere som Smadar Guetta bli avgjørende.

Kanskje er det ikke uten grunn: Ifølge en rapport fra OECD, er 21 prosent av befolkningen i Israel nå definert som fattig, mens kun Chile, Mexico, Tyrkia og USA har større klasseforskjeller.

Journalister besøker byer som Hadera ytterst sjelden, men det er slike steder kampen om Israels framtid vil bli avgjort. For det er her, i periferien, at Netanyahu har sin største og mest lojale velgerskare. Og det avgjørende spørsmålet blir om mange av disse, slik som Smadar, denne gangen vil velge noe annet.

Koalisjon igjen

Ifølge de siste opinionsundersøkelsene ligger både Netanyahus Likud-parti og Sionistunionen, det tidligere Arbeiderpartiet, an til å få rundt 24 seter i Knesset, som har 120 seter. Dette betyr to ting: At også den neste regjeringen vil bli en koalisjonsregjering, og at flertallet av velgerne faktisk ikke stemmer på den som blir Israels neste statsminister.

Sikkerhetskortet

Tidligere forsvarsminister Moshe Arens er mannen som på 90-tallet brakte Netanyahu inn i politikken. Han sier at det er en åpenbar grunn til at viktige spørsmål som fredsprosessen er som blåst fra dagsordenen.

– Israelere vet i dag at en tilbaketrekning fra Judea og Samaria vil bringe Hamas, og også Den islamske staten, inn i området, og dermed sette våre befolkningssentra i fare, skrev Arens i den innflytelsesrike avisen Haaretz denne uken. Judea og Samaria er de hebraiske navnene for den okkuperte Vestbredden.

Mange i Israel vil være uenige i Arens' analyse. Men israelere flest har liten tro på at konflikten med palestinerne vil bli løst med det første. Det er derfor andre tema, som fallende levestandard, har inntatt dagsordenen.

– Dette er trist, sier Marta Neimann, en annen kvinne i markedet i Hadera. Hun eier en liten og fargerik kolonialbutikk.

– Vi har ingen solide ledere, palestinerne har ingen solide ledere, og dermed sitter vi i gjørma, sammen. Men vi trenger forandring, dette kunne vært så mye bedre, sier hun.

– Alltid Bibi

Trolig blir valget avgjort av det partiet som greier å sette dagsorden. Hvis Yitzhak Herzog, som leder den såkalte Sionistunionen, tidligere Arbeiderpartiet, klarer å få velferd på agendaen, vil han kunne seire. Netanyahu på sin side vil satse på sikkerhetskortet.

Men i Hadera, som andre steder, spiller ytterligere et spørsmål inn. For mange er det å stemme Likud rett og slett en del av deres identitet. Elhanen Abramowitz sitter og drikker te med noen venner på en kafé rett ved kryddebodene.

– Jeg vil alltid stemme Bibi, uansett, sier 64-åringen.

 

Les også: Netanyahu mer populær i Israel etter USA-tale

 
Demokrater raser mot Netanyahu etter talen  

 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.