Rentene på italiensk statsgjeld går rett i taket onsdag formiddag. I løpet av svært kort tid forsvant markedets tillit til at landet finner en løsning på de økonomiske og politiske problemene.
- Dette er veldig alvorlig, sier rente- og valutastrateg Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities til DN.no.
Ikke lett å redde
Renten på italiensk statsgjeld med ti års løpetid, som gjerne brukes som en referanserente for sammenligning mellom land, stiger til 7,36 prosent onsdag formiddag. Forskjellen mot tysk statsgjeld med samme løpetid er på 5,61 prosentpoeng, det høyeste siden eurosonen ble opprettet i 1999.
Forskjellen mellom landenes renter er et uttrykk for hvor mye bedre betalt en investor vil ha for å låne penger til Italia enn til Tyskland. Til sammenligning er renten på norske statslån på ti år på 2,50 prosent.
I løpet av noen timer onsdag formiddag steg rentene på italiensk statsgjeld med to, fem og ti års løpetid til over syv prosent. Statsminister Silvio Berlusconis varslede avgang førte først til en viss lettelse i markedet. Men usikkerheten rundt når landet igjen får en handlingsdyktig regjering fører til at markedet sender rentene opp til nivåer som ikke lenger vil være bærekraftig for landet.
Femårsrenten er på over 7,59 prosent etter å ha steget rundt 60 basispunkter i løpet av timer. Det er 100 basispunkter i ett prosentpoeng. Høyere marginkrav fra cle#229huset LCH Clearnet bidrar også til oppgangen i rentene
Renteoppgangen setter også sitt tydelige preg på aksjemarkedet. Oslo Børs er skrivende stund ned mer enn to prosent etter å ha åpnet i positivt terreng onsdag. I Milano faller børsen mer enn tre prosent.
Elefant
Italia har en statsgjeld på rundt 1.900 milliarder euro, størst av alle medlemslandene i eurosonen. Markedsutviklingen ligner nå svært mye på det som skjedde i forkant av de respektive søknadene om krisehjelp fra Hellas, Irland og Portugal ifjor og tidligere i år.
- Og vi vet at Italia er et mye større land. Det blir kalt for elefanten. Og det er ikke lett å finne kapital til å redde Italia. Det vi også vet er at dette ikke er bærekraftige nivåer, sier Wilhelmsen.
Syv prosent rente på statsgjelden har blitt sett på som en kritisk grense for om land over tid vil klare å betjene gjelden.
Ifølge Wilhelmsen måtte Hellas gi tapt og søke om krisehjelp etter at markedsrentene hadde ligget på over syv prosent i 18 dager våren 2010. Utpå høsten ifjor måtte Irland gi opp etter 15 dager med renter på over syv prosent. På våren i år klarte Portugal å holde ut 55 dager med rente på over syv prosent før landet måtte søke om krisehjelp.
Kan få ny kollaps
Eurosonens krisefond EFSF er foreløpig på beskjedne 440 milliarder euro og en god del av kapitalen er allerede brukt til redningspakkene til Irland, Hellas og Portugal. Selv med en aggressiv giring av kapitalen, der krisefondet forsikrer deler av gjelden landet utsteder, vil krisefondet trolig være alt for lite til å redde Italia.
- Hvis dette vedvarer kan vi få en frykt for mislighold og et run mot bankene. Vi kan få en situasjon der lånekostnadene for bankene går opp veldig mye. Vi kan få en tilstramning i finansmarkedet som i sin tur vil ramme realøkonomien, sier Wilhelmsen.
Men siden Italia med sin enorme gjeld fremstår som for stort til å reddes, kan konsekvensene bli enda verre.
- Da blir det frykt for en uoversiktlig situasjon der man ikke vet hvem som sitter på motpartsrisiko, lik den situasjonen vi hadde etter Lehman-kollapsen i 2008, sier Wilhelmsen.
- I verste fall er konsekvensen noe à la Lehman-kollapsen, og kanskje enda verre, sier Wilhelmsen.
Må unngå nyvalg
Wilhelmsen tror løsningen for Italia blir å få på plass en samlingsregjering, slik ambisjonen også er i Hellas. Gjerne med en teknokrat, altså en ekspert uten politiske bindinger, som statsminister.
Det verste som kan skje er at Berlusconi skriver ut nyvalg, mener Wilhelmsen. Da vil det gå minimum nye 45 dager der det råder et politisk kaos i landet. Han har heller ikke tro på at en politiker fra et annet parti tar over makten.
Wilhelmsen mener markedet nå må bli overbevist om at landet er i stand til å gjøre nødvendige innstramninger i offentlige budsjetter, øke skatteinngangen og gjennomføre strukturelle reformer som kan virke vekstrfremmende for landets økonomi.
- Man må komme opp med veldig konkrete og troverdige planer som alle partiene står samlet rundt, sier Wilhelmsen.
Les også: - En farlig kombinasjon
VIDEO:
<b>Berlusconi går av</b>
<b>Se hva Berlusconi skrev</b>
<b>Berlusconi mistet flertallet i nasjonalforsamlingen</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.