En samlet byggenæring utarbeidet i fjor høst en rekke forslag tiltak som kan sikre kvalitet og redusere problemet med useriøse og dårlig kvalifiserte foretak i bygge- og anleggsnæringen.
- Dette må til for at byggenæringen ikke skal bli en ren mafiabransje. Det er jo full krig der ute, uttalte administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes forening til Dagens Næringsliv den gang.
Nå har kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner tygget på innspillene, og sender idag ut forslag til nye regler på høring.
- Det må bli enklere å være seriøs, og vanskeligere å være useriøs i byggenæringen. Det skal bli enklere for meg som forbruker å velge et seriøst firma. Hvordan skal du som forbruker idag finne ut om dette er et seriøst firma? Her vil du kunne gå inn og sjekke, sier Sanner.
Sanner påpeker også at det er et alvorlig problem med useriøse aktører i byggenæringen.
- Det er mye snusk og fanteri. Utfordringer med blant annet svart arbeid, ulovlige lønns- og arbeidsbetingelser, hvitvasking av penger og skatte- og avgiftsunndragelser gjør det vanskelig for seriøse bedrifter og utgjør et samfunnsproblem, sier Sanner.
Strengere sentral godkjenning
Høringsutkast til forskriftshjemler som sendes ut idag er grunnplanken for flere planlagte endringer som ulike departementer jobber med, og handler hovedsaklig om byggebransjens etterspurte forbedring av den sentrale godkjenningsordningen for foretak.
- Den sentrale godkjenningen gjør det enklere for innbyggerne og næringsliv å se hvem som virkelig er seriøse, så vi kan velge foretak som følger loven når vi skal bygge, sier Sanner.
Administrerende direktør Jon Sandnes i Byggnæringens landsforbund (BNL) synes lovforslaget er en «riktig start», og poengterer at man ved å bli med den frivillige ordningen gjør seg selv transparent.
- Og der mener vi det sterkeste virkemiddelet ligger. Hvis du velger å ikke være med i ordningen, er det god grunn til å tro at du har noe skjule, sier Sandnes.
Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes forening påpeker at ordningen vil gjøre det lettere for hovedentreprenører å finne ryddige underleverandører - å oppfylle påseplikten
- Det blir også lettere for forbruker å unngå komme i et straffeansvar eller økonomisk ansvar, som følge av å ha valgt en uryddig bedrift. Nå kan man si at det er statens oppgave å undersøke bedriften. Så hvis du velger et godkjent foretak, har myndighetene ivaretatt det som normalt er dine plikter når du kjøper denne typen tjenester, sier Jæger.
Ordningen forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet.
- I dag handler sentral godkjening mye om kvalifikasjonskrav hos byggherre. Nå blir det skjerpede krav for sentral godkjenning, sier Sanner.
I tillegg til dagens dokumentasjonskrav om kompetanse og utdanning, foreslås det at direktoratet skal ha:
- dokumentasjon på betaling av skatter og avgifter
- dokumentasjon på at lønns- og arbeidsforhold er i orden
- opplysninger om et foretaks konkurs eller konkurskarantene
Lettelser til bedrifter
Byggenæringen har selv foreslått at det bør følge fordeler med å være sentralt godkjent.
Bedriftene som blir med i ordningen kan ifølge Sanner på sikt få lettelser i byggetiltak fordi godkjente foretak blant annet slipper enkelte kontroller, eksempelvis ved at det lempes på krav til uavhengig kontroll.
- I tillegg vil det vurderess om tiltak som utføres av sentralt godkjente bedrifter tas i bruk uten at det er behov for å sende inn særskilt søknad om midlertidig brukstillatelse - en lettelse i forhold til plan- og byggingsloven. Ordningen skal også synliggjøre at foretaket er en opplæringsbedrift, noe som styrker inntrykket av seriøsitet. Vi vet jo også at Oslo kommune stiller krav om at du må være opplæringsbedrift for å komme inn i offentlig anbud . Sammen med Arbeids- og sosialdepartementet vil vi også vurdere om påseplikten knyttet til lønns- og arbeidsforhold anses som oppfylt ved bruk av sentralt godkjente foretak, sier Sanner.
- Noe av intensjonen med en frivillig ordning er at den er så attraktiv at aktører vil bruke den. Dette vil øke antallet seriøse bedrifter Jeg tror ikke vi har noe valg, slik det ser ut i dette landskapet idag, sier Sandnes i BNL.
Dagens ordning med kommunal forhåndsgodkjenning av ansvarlige foretak i byggesaker forsvinner 1. januar 2016, og foreslås erstattet med en sterkere ordning for sentral godkjenning.
Årsaken er at EFTAS overvåkingsorgan, ESA, mener ordningen med lokal godkjenning er i strid med tjenestedirektivet.
Andre departementer jobber også med oppfølging av byggebransjens forslag, blant annet en styrking av ordning med ID-kort på byggeplasser, godkjenning av utenlandsk fagutdanning og registre som synliggjør om et foretak følge regelverket.
Jæger i Boligprodusentene understreker at han mener det er viktig at også håndverkere uten ansvarsrett etter hvert omfattes av ordningen.
Ansvarsrett er rett til å kunne påta seg bestemte oppgaver i visse tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven.
Les også:
Byggebransjen med tiltak mot snusk
- Må til for å hindre at dette blir en ren mafiabransje
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.