Japans statsgjeld er nå på 246,2 prosent av bruttonasjonalprodukt (bnp). Det er allerede uholdbart høyt og kan dessuten øke til hele 290 prosent av bnp, skriver Det internasjonale pengefondet (IMF) i en ny rapport om landets økonomi. Til sammenligning ligger gjeldsnivået i kriserammede Hellas på rundt 170 prosent av bnp.
- Dette stadfester at Japan ikke har kontroll på sin egen gjeldssituasjon, sier analysesjef for kreditt Pål Ringholm i Swedbank.
Brorparten av den japanske gjelden er til innenlandske private kreditorer, noe som antas å dempe risikoen. Ringholm er imidlertid ikke fullstendig overbevist av det argumentet.
- At 95 prosent av gjelden er lånt innenlands, gjør nok at investorbasen er mye mer stabil. Men på et eller annet tidspunkt vil långiverne innse at Japan har lånt mer enn landet kan klare å betale tilbake, og da vil kapitalen begynne å flyte ut av landet, sier Ringholm.
- Mindre disiplin med innenlandslån
Han viser til at historien ikke mangler eksempler på statskonkurser også der gjelden i hovedsak har kommet fra innenlandske långivere, og mener det ikke bare er fordeler med en slik gjeldsprofil.
- Ulempen med å låne fra innenlandske investorer kan være at de er for trofaste mot sin egen stat. Det kan gjøre at Japan låner mer enn det man ville hatt mulighet til i det internasjonale kredittmarkedet.
Myndighetene krever at japanske finansielle institusjoner skal ha en viss andel av forvaltningskapitalen i japanske statsobligasjoner.
- Det er en av årsakene til at landet har klart å låne så mye penger, sier han.
En vesentlig forskjell på Japan og Hellas er at så godt som hele den japanske statsgjelden er i landets egen valuta, slik at Japan i prinsippet kan inflatere seg vekk fra deler av gjelden, på bekostning av långivere. Men til tross for lave renter og pengepolitisk stimulans, har inflasjonen stort sett vært lav og tidvis negativ siden 90-tallet.
Vil endre Abenomics
Det mye omtalte Abenomics-programmet, iverksatt av statsminister Shinzo Abe, er en serie økonomiske og administrative reformer med formål å få igang veksten i landet og stabilisere statsfinansene. IMF er ikke fryktelig optimistiske.
I rapporten anslår fondet at de planlagte endringene i finanspolitikken vil kunne stabilisere statsgjelden på 250 prosent de kommende årene, før den er ventet å vokse som andel av bnp fra og med 2020. Den økonomiske veksten på mellomlang sikt er ventet å ligge på rundt 0,7 prosent årlig.
IMF skriver videre at den japanske sentralbanken må være forberedt på å trappe opp pengepolitiske tiltak for å nå inflasjonsmålet på to prosent. Inflasjonsraten har falt det siste året, men IMF anslår at den vil øke gradvis til 1,5 prosent på mellomlang sikt, som typisk betyr fem til femten år.
IMF har tidligere anbefalt japanerne å øke skattebasen i landet, å sette opp momsnivået til 15 prosent og å reformere pensjonssystemet.
Les også:
Asia i dag: Pessimismen sprer seg i Kina
- Finanspolitikken i Europa har vært aldeles katastrofal
DNtv:
DNs bilanmelder: «Hvis du er villig til å ofre prestisjen, fremstår dette som et godt kjøp. Selv om det er en Kia til 700.000»
